Bangkok, Ragnhild og Laos

Kom til Bangkok klokken fem om morgenen etter en helt forferdelig natt på bussen. Satt helt bakerst oppe i en dobbeltdekker og kunne ikke lene setet bakover, og vi merket humplene i veien best. Møtte Linnea og Holly der og vi booket oss inn på et hotell med air-con og sov fram til elleve. Da gikk vi ut for å turistere litt. Vi begynte med å gå ned til elven og fikk oss noe å spise ved universitetet. Linnea følte seg ikke helt bra så hun gikk tilbake til hotellet mens Holly og jeg bestemte oss for å se The Grand Palace og Wat Pho (liggende Buddha). Det var et lite stykke å gå, og i varmen så virker det enda lengre. Men kom fram til Palasset og måtte låne bukser for å kunne gå inn, de er veldig strenge på kleskoden. Etter klesskiftet kom vi oss inn og fikk se det overdådige palasset, noe annet enn det stusselige "kongehytta" vi har i Norge. Vi gikk rundt på området i kanskje 45 min for å få sett det som var verdt å se og tatt de bildene som måtte tas. Etter Grand Palace så gikk vi til naboserverdigheten som var den liggende Buddhaen, og den er ikke liten, 46 meter lang og 15 meter høy, så den får så vidt plass i bygningen den ligger i. På vei tilbake til hotellet så gikk vi gjennom Khao San Rd, som er backpackergata i Bangkok og har alt av shopping og tjenester, inkludert t-skjorter, falske ID og førerkort, bukser, matboder, dreads making osv. Jeg skal jo tilbake til Bangkok før jeg drar til Afrika så jeg gjør shoppinga mi da, men Holly skulle dra hjem senere samme dag så hun gjorde en del shopping. Jeg har aldri sett en jente shoppe så effektivt, hun ser en ting hun liker, pruter den litt og så kjøper den før hun går videre til neste. Etter en runde med shopping dro vi tilbake til hotellet for å møte Linnea igjen. Både Linnea og Holly skulle dra den kvelden så de dro til flyplassen sammen rundt 5 tiden.


Pluttselig var jeg helt alene i Bangkok. Måtte finne meg en klinikk for å rense sårene og skifte bandasjene så hadde noe å fylle tiden med. Senere på kvelden gikk tilbake til Khao San Rd for å føle litt på livet og stemninga, og fikk meg litt banansjokkoladepannekake. Jeg legger meg ganske tidlig når jeg er ute og reiser i forhold til hva jeg gjorde hjemme og ikke minst på Kvitsund. Og denne kvelden var inte untak, hadde jo hatt en lang natt kvelden før. Neste morgen måtte jeg finne meg et nytt sted å sove, for hadde ikke bruk for et tomannsrom alene lenger. Men det meste av overnatting i dette området er fult og blir ikke ledig før check-out som er klokken tolv. Men fant meg et ganske fint sted, og ventet der til det ble ledig. Nå var det ut på vennejakt for å finne noen å henge med, noe som viste seg å være ganske vanskelig i Bangkok. Det virket som om de fleste dro i par eller grupper, og det var derfor litt vanskelig å komme i kontakt med folk. Og det at jeg hadde bandasjert halve ansiktet mitt hjalp nok heller ikke noe særlig, fikk mange rare blikk gitt:-) Jeg bestemte meg derfor for å sightse litt alene, og valgte å ta ferja hele veien ned og så opp igjen. Ganske flott å se Bangkok fra den siden også. På vei tilbake så bestemte jeg meg for å dra innom et sykehus for å få sjekket sårene mine igjen, noe som var en ganske morsom opplevelse. Det virket ikke som om det skjedde så mye på den avdelinga jeg kom til eller at de så mange hvite der for legene og sykesøstrene flokket seg rundt meg som et dyr på sirkus, måtte bare le av det hele. De gjorde en veldig god jobb, så gikk hit for alle de neste check-upsa. Senere på kvelden fikk jeg meg en etterlengtet thaimassasje og slappet av med god mat.


Lørdag morgen begynte med en tur til sykehuset for "en dose av det vanlige". På vei tilbake med ferja møtte jeg ei østerisk jente med en helt enorm ryggsekk, og jeg spurte hvor hun skulle hen. Hun hadde ingen planer, og saa snill som jeg er tilboed jeg meg aa foelge til det stedet jeg holdt til. Etter at hun hadde sjekket inn gikk vi ut for aa se paa noen serverdigheter. Vi begynte med Golden Mountain, saa en ganske stor park foer vi gikk ned til shoppingsentrene og kunst og bildegalleri. Totalt gikk vi over 10 km den dagen, men det var utrolig koselig og Margarita var veldig goy aa henge med.
På søndag skulle jeg endelig ta av stinga, så dagen begynte rolig på sykehuset. Etter der møtte jeg Margarita og vi dro til the weekend market, et helt enormt market der man får tal i nesten alt. Jeg kjøpte meg en sekk, en caps og en fiskerbukse. Glidelåsen på sekken
ble ødelagt med en gang, men man kan jo nesten ikke forvente noe annet når man betaler 30 kroner for den. Etter markedet dro vi til et fotogalleri, og etter det tilbake til hotellet. Tar kveldene stort sett ganske rolig, og denne var ikke noe untak.

Mandag var siste dagen vi hadde sammen før hun skulle fly tilbake til Østerrike, men vi begynte dagen hver for oss for hun ville se The Grand Palace som jeg hadde sett før hun kom. Men vi møttes etter det og fikk oss en fin kjøretur rundt i byen på en tuktuk. En veldig morsom måte å se byen på. Vi bad han sette oss av på Khao San Rd slik at Margarita fikk gjort unna litt shopping før hun skulle dra. Selv gjør jeg nok unna min shopping når jeg er i Bangkok om en mnds tid og jeg skal definitivt innom the weekend market igjen. Margarita tok bussen fra hotellet i seks tida og etter at hun hadde dratt
sjekker jeg Facebook og der hadde Ragnhild Ekre svart på en melding som jeg hadde sendt tidligere samme dag. Jeg hadde spurt om det var greit om jeg kom på besøk, og det var det tydeligvis. Så jeg heiv meg rundt og sjekket ut av hotellet og tok nattoget til Ubon, noe som var en velig positiv opplevelse. Og det beste å reise om natta er at
man slipper å bruke penger på overnatting, og man slipper å waste en hel dag på reising.

Fra Ubon tok jeg lokalbuss uten air-con til Phibun, noe som heldigvis ikke er lenger enn litt over en time. Der møtte jeg Ragnhild som bodde ikke så langt unna busstasjonen, men det var ganske varmt midt på dagen med en stor ryggsekk på ryggen, så var søkkvåt før vi var framme. Jeg fikk heldigvis freshet meg opp litt før jeg, Ragnhild og Birgitte, ei annen fra Hald, hadde lunsj ved vannet. Her fikk jeg smakt sticky rice for første gang, noe som var helt utrolig digg. Da vi kom tilbake til internatet hadde husmor redd opp en seng til meg i mitt eget rom med air-con;-) Hadde noen skikkelig koselige og avslappa dager sammen med Ragnhild og Birgitte, og det var godt å endelig henge med nordmenn igjen noe jeg ikke hadde gjort på over en mnd. Koste oss med masse sticky rice, og frukt. Fikk meg to netter her, men på torsdag måtte jeg dra videre for hadde bare to ukers visum i Thailand så jeg måtte komme meg ut av landet. Og neste stopp
ble Laos, det første landet på denne reisen jeg ikke har vært i før. Ikke det at jeg husker så veldig mye fra første gang jeg var i Australia eller Thailand.

Kom meg inn i Pakse, som er den første storbyen du kommer til laotisk side av grensa. Det virket som om det var enda varmere her og det var heller ikke så altfor mye å gjøre i Pakse. Så de timene jeg måte vente på nattbussen til Vientiane gikk utrolig sakte. Men kom meg på bussen i rundt syv tiden, og der møter jeg Lionell fra Koh Tao, som
jeg også møtte så vIdt i Bangkok. Det er ganske moro åssen du møter de samme folka om og om igjen. Det var ingen vanlig buss som tok oss til Vientiane, men en sovebuss. Så i stedet for seter, hadde bussen senger. Det er egentlig lagt opp for at det skal ligge to i
hver seng, men bussen vår var heldigvis ikke full, så jeg hadde min egen seng. Men det virker som om asiatere er litt kortere enn oss nordmenn for jeg var litt lengre enn senga. Den beste invisteringa jeg har gjort på turen er nok øreproppene jeg kjøpte i Thailand, og med de sov jeg ganske så godt.

Vi kom fram til Vientiane klokken seks på morran. På den tiden av døgnet var temperaturen meget behaglig. Jeg møtte en 32 år gammel canadier på bussen og vi sjekket inn på et hotell sammen. Etter frokost begynte vi å se på det som var verdt å se på av serverdigheter i Vientiane. Og det viste seg å ikke være så altfor mye så vi ble ferdig ganske raskt. Det var stort sett bare noen templer og lignende. Til lunsj spiste jeg på Scandinavien Bakery, som jeg hadde blitt anbefalt. Her spiste jeg en croissantsandwich, en sjokkoladecroissant og en kanelsnurr, til drikke hadde jeg kakao og ananasjuice. Det var et helt fantastisk måltid. Senere på kvelden nøt vi et flott måltid nede ved Mekong elva. Vientiane var en ganske avslappa by, med god mat, men uten mye å finne på dro vi videre neste morgen til Vang Vieng.

Vi kom fram til Vang Vieng i tre tiden, etter en fire timers overfylt lokalbusstur. Vi begynte å lete etter et sted å sove, og fant noen fine bungalower nede ved elva. Der ser vi en jente som står og danser på verandaen i bikinien med ølen i den ene hånda og sneipen i den andre. Vi spurte åssen dette stedet var, og det viste seg at hun hadde
en firemansbungalow helt for seg selv og hun spurte om vi ville bo med hu. Vi var ikke vanskelige å be, så vi ble boende der hele vårt opphold i Vang Vieng. Det viste seg etter hvert at jenta i bikini kom fra Ålesund og het Malin. Den første dagen tok vi det rolig på
verandaen med en helt utrolig utsikt over elva og fjella. I de fleste restaurantene i byen viste de enten Friends, Family Guy eller Simpsons noe jeg følte var litt ute av kontekst. Så vi fant en vanlig restaurant og nøt maten der før vi dro på BucketBar og hørte på
noen sanger der før vi tok kvelden. Neste morgen stod vi opp tidlig og leide terrengsykler for å sykle til nærliggende huler. Ved de første hulene møtte to smågutter oss og guidet oss gjennom fire forskjellige huler, og det var veldig greit å ha de guttene for hvis ikke hadde vi nok gått oss vill. Etter de fire første hulene dro vi til de tre neste og ble møtt av en ny gjeng med gutter. Og vi fikk badet i den ene av dem, noe som var en smule klaustrofobisk men ganske oppfriskende for man blir ganske svett av hulevandring. Etter den siste hula dro vi til den Blå Lagune for å bade litt mer. Vannet var logisk nok blått av var veldig oppfriskende etter en lang sykkeltur. Totalt syklet vi rundt 20 km den dagen. Ben er en ganske interressant figur med mange historier. Og han har mange konspirasjonsteorier om det meste og designer en nettside som skal forandre verden. Så middagssamtalene våre er ganske morsome, og middagen er allid god. Jeg tar gjerne også en banansjokkoladepannekake til dessert.

På mandag bestemte vi oss for å leie scooter for å kjøre til et fjell som vi hadde tenkt å bestige. Vi valgte å spare litt penger så vi satt alle tre på en scooter. Det gikk ikke så veldig fort, noe som passet meg bra for det gikk ikke så bra forrige gang jeg kjørte. Men
heldigvis var det Ben som satt bak rattet. Vi kom hele fram til foten av fjellet og hadde spart på krefene for at det skulle gå mest mulig smertefritt. Turen opp fjellet viste seg å være mye kortere enn forventet og vi brukte ca en halvtime opp. Men utsikten derfra var
helt fenomenal. På selve toppen hadde de bygget en liten utsiktshytte på det som minnet om månestein. Vi nøt utsikten og slappet av der oppe en stund før vi begynte nedstigningen. Vi kom oss helskinnet ned igjen og kjøreturen tilbake til byen gikk også bra. Hadde tidenes største måltid senere på kvelden da vi bestile fem forskjellige retter på deling. La oss gode og mette den kvelden. På tirsdag hadde vi kommet til den tingen man må gjøre når man er i Vang Vieng, nemlig tubing. Minner litt om de baderingene man sitter i når man er i Sommarland i Bø bare at man gjør det i en elv og det er mer for unge voksne. Langs hele elva er det plenty med barer, husker og sklier. Må si at det er et ganske godt påfunn de har kommet med, men alkohol kombinert med vannaktiviteter hadde nok ikke vært lovlig så mange andre steder, logisk nok. Uansett så hadde vi en strålende dag på elva, men det var en smule kjølig når klokken nærmet seg seks og vi hadde vært i vannet i fire-fem timer. Møtte igjen Lionell og en annen fyr jeg møtte tidligere i Pakse. Og vi hang med de testen av dagen. Her i Laos tar jeg igjen for mye tapt vestlig mat for den lokale maten er ikke den beste. Så det har blitt en del pizza og sandwicher på meg her.

Onsdag var vår siste dag i Vang Vieng og vi tilbrakte den veldig avslappet med å lese bok, og litt bloggskriving. Det er tungt å sette seg ned å skrive når det skjer så mye hele tiden og det er derfor det er en stund siden sist. Men jeg skriver like mye for min egen del
som jeg gjør for dere der hjemme, for jeg må jo ha noe å lese over for å se hva jeg har gjort det siste halvåret av livet mitt når jeg kommet hjem. Men det er litt stress å huske hva jeg gjorde for to uker siden for det virker så mye lenger siden for det skjer så mye hver dag, så skal prøve å bli flinkere. Men kan ikke love noe.

Malin, Ben og meg selv har utgjort et godt team og vi tar bussen sammen til Luang Prabang i kveld så det blir nok gøy.