Topptur er opptur

På lørdag fikk vi besøk av Birgit og Kikki. Vi hadde kjøpt inn litt julepynt og adventslys, og diska opp med hjemmelaget pizza så det ble veldig god stemning i heimen. Vi spilte også julesanger for å prøve å skape litt julestemning, men den var ikke helt til stede når det er over 30 varme grader utenfor og vi sitter i t-skjorte og shorts. Etter mat tok vi med Malaika, en hund som vi passet på for helgen, og viste de rundt i nabolaget. Da vi kom hjem igjen ble det bolle- og brødbakst. Mamma hadde sendt med onkel noe vaniljekrem så det ble skoleboller, dødsdigg!







På søndag stod vi opp like før åtte og spiste frokost som bestod av eggerøre og brød med skoleboller til dessert. Etter frokost skulle vi dra på fjelltur opp på Wanale, det fjellet nærmest Mbale. Med oss hadde vi Stella, James og George så det ble fire bodaer opp til foten av fjellet for å begynne å gå derfra. Det var en veldig fin oppstigning og veldig god utsikt over Mbale hele veien opp. Mange gårder og dyrka mark på veien opp og på toppen og mange geiter som stod langs hele stien. På toppen fikk vi tatt oss et lite bad i en bekk før vi satte oss på en liten fjellhylle helt på kanten av fjellet for å spise lunsj. Hadde kjøpt med oss en klase bananer, og jeg hadde lurt med litt kvikk-lunsj så kosa oss med det i solsteken mens vi nøt utsikten. Gikk en litt brattere og vanskeligere vei ned, men den var faktisk finere enn veien opp så det var verdt det. Vi fikk huket tak i noen bodaer etter hvert og kom oss hjem igjen. Der ble det dusj og matlaging, og avslapping. På kvelden ble det mer boller og Kikki diska opp med noen sjokolade-cookies. Vi tok med alt ut på taket der vi hadde stelt i stand myggnetting og madrasser og så "Kongeriket for en Lama". Etter filmen gikk jeg inn å la meg mens de andre hadde planer om å sove ute.





Jente dro på mandag etter en avslappet formiddag med nybakt brød til frokost og litt tid på taket. Selv om det ikke var store julestemningen, var det veldig koselig å ha de på besøk. Det var også veldig godt å komme seg ut å få rørt litt på kroppen samtidig som det var veldig godt å komme hjem til all den gode maten vi lagde.

Sjekk ut bloggen til teampartneren min Øystein for flere og bedre bilder:
http://uttabygds.blogspot.com/

Den store åpningsfesten

Dagen vi hadde planlagt så lenge for var endelig kommet, den store åpningen av det nye sportsanlegget som Start Life Support og Strømme Stiftelsen står for konstruksjonen av. Vi stod opp 06.15 og møtte opp på CRO klokken 07.00 så det ble en boda til jobb i dag. Ikke at det trengtes for vi ble ventende der en stund på Moses og de andre arbeiderne. Men de kom etter hvert og vi fikk utdelt t-skjortene, mørkerød med hvit skrift til oss ansatte og oransje med sort skrift til ungene.

































Etter at vi hadde fått t-skjortene våre skulle ungene få sine, og det ble som forventet stort kaos når de skulle deles ut. Men et vist system var det på det, skrev ned navnet på alle ungene som fikk t-skjorte og sørget for at de bare fikk en. I dag var det ekstra mange unger på CRO på grunn av den store åpningen så vi hadde ikke nok t-skjorter til alle barna som møtte opp selv om det var trykket opp 340 stk. Etter at de fleste barna hadde fått t-skjorter ble det oppstilling med korps før vi gikk marsjerende ut i gatene. Det var helt utrolig morsomt å gå rundt i gatene i et tog kledd i oransje, og folk stoppet opp og måpte i det vi gikk forbi og skjønte ikke noe av det som skjedde. Korpset ledet an toget mens ungene i oransje gikk med to banner bak, og det var skikkelig 17. mai stemning over det hele. Selv gikk jeg stort sett med Sam som jeg traff igjen på gata natta før. Han satt på skuldrene mine deler av veien og holdt i hånda mi resten. Har blitt glad i den lille gutten der etter hvert.

Ble kjørt den siste biten til den nye banen, der de hadde satt opp store telt som de hadde dekorert veldig fint. Ble en heidundrende åpningsfest, med dans, sang, taler, snorklipping og selvfølgelig fotballspilling. Det ble også servert lunsj halvveis gjennom programmet, som for så vidt var halvannen time på etterskudd som følge av at det tok veldig lang tid å få fraktet alle barna fra byen bort til banen. Det var ganske gøy å se på at de serverte ris som var i en helt enorm gryte til over 300 barn fra lastebilen. Etter lunsjen ble det fotballkamper, jentekamper først så guttekamper før den store landskampen mellom Norge og Uganda. Ble selv satt til å filme det hele så ble (heldigvis) ikke mye spilling for min del. Veldig spennende kamp med godt spill fra begge sider og drøssevis med mål. Til fulltid var stilling 6-6 og det hele endte med straffe konkurranse som gikk i Norges favør.
































Alt i alt ble det en meget vellykket dag både for oss som arrangører og gjestene men ikke minst for barna som så ut til å stortrives og det er jo for de denne banen er bygget. Dessverre ligger denne banen som sagt et stykke utenfor byen, men håper den kommer til å bli brukt masse til tross for det.

Banen ligger veldig fint til

Begravelse

Forrige torsdag ble en veldig spesiell dag. Møtte Anneke på vei til CRO og hun fortalte oss at Mama Edith hadde mistet sønnen sin på onsdagsmorgen og at alle ansatte på CRO skulle i begravelsen. Sønnen, Paul, ble bare 25 år gammel og døde mest sannsynlig av malaria. Etter "morning devotion" dro Øystein og jeg hjem for å ta på oss litt mer passende tøy, langbukse og skjorte, men realtivt casual klesstil i begravelsen. Vi spiste lunsj på CRO rundt halv tolv og fylte opp lastebilen og en taxi og dro til begravelsen. Var kanskje bare 20-30 km å kjøre, men på dårlige veier tok det over en time. Heldigvis var det et utrolig fint landskap å kjøre gjennom.



Da vi nærmet oss så vi mange mennesker som gikk langs veien på vei til begravelsen, og vel fremme var det enda flere. Vi begynte med å gå inn i huset der kisten sto, og det var åpen kiste så man kunne se liket. Han hadde jo bare vært død en dag, så han så ganske fredelig ut der han lå. Mama Edith og flere andre kvinner sto rundt kisten og hylgrein så det var en veldig sterk opplevelse. Det ble spilt kristen pop og gladmusikk før og etter begravelsen, og det ble sunget lovsanger hele tiden, og det var en overraskende munter atmosfære (hvis man da ser bort fra de hylgrinende kvinnene). Det var mange som sa minneord, og det som ble sagt ble oversatt så det tok dobbelt så lang tid når alt skulle bli sagt to ganger.



Under minneordene ble vi servert overfylte tallerkener med mat, og Øystein, Florien og jeg delte en og klarte fortsatt ikke bli ferdige, så vi ga den vekk til noen unger ved siden av. Da minneordene var over kunne de som ville ta en siste titt/farvel med avdøde før de bar kista til gravplassen. Gikk i noen hundre meter dit han skulle gravlegges, og der ble det sang mens de gravla han. Var ikke dype graven, kanskje en meter, men de la jernstenger, jernplater og armeringsjern over og støpte graven med sement. Fikk dessverre ikke noen forklaring på hvorfor de gjorde den så permanent. Da gravleggingen var ferdig fikk vi hilst på Mama Edith en gang til før vi tok lastebilen tilbake igjen.



Den ugandiske begravelsen har noen likheter med den norske begravelsen, men den største forskjellen etter min mening er nok den muntre tonen som er under selve begravelsen. En av grunnene til det er kanskje at de opplever nok mye mer død og lidelse her enn det folk flest gjør i Norge og at det derfor blir lettere å takle det ved å muntre stemningen opp litt. Uansett så var den en veldig interessant opplevelse å få med seg.

REGN!

Av og til er det så kraftig regn at det bare må dokumenteres:

Slik bor vi

Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder av det som er vårt flotte hus og hjem de neste seks månedene:

Taket (Et halvferdig bygg som fungerer ypperlig som terrasse):


Rommet mitt:


Dusjen:


Kjøkkenet:


Stua:


Doen/hullet i bakken:

Litt av kvart

Da har det gått litt over en uke siden sist, og det virker som om Øystein har kommet seg godt til rette både i leiligheten og på CRO. Det har også vært veldig gøy for meg å få han inn i leiligheten. Du er nemlig meget godt selskap Øystein! Vi har hatt noen gode vanlige dager på CRO og noen fridager som har gått med til å nyte sola ute på taket og ved bassengkanten på et hotell i nærheten. Vi har også hatt besøk av Kettie og Stella og laget brød og pizza. Litt lettere å lage mat når man har blitt to i huset. Vi har også fått sett litt film, og jeg satte ny rekord i Ticket to ride med 278 poeng!


Kloakken ser finere ut enn den lukter...


Fra en skoletime på CRO


En bortkommen geit midt i gata


Et gummihjul er et fint leketøy


Noen av barna koser seg med bøker


Varm velkomst/introduksjon av alle voluntørene


I dag (fredag) dro vi igjen til Kampala. Onkelen min er nemlig på en liten tur ned hit så har tilbrakt kvelden med han. Litt sprøtt å møte han her i Uganda men det gjør det bare enda koseligere. Vi fikk oss en god indisk middag på Garden City og en god kopp te før vi dro tilbake til hotellet. I morgen blir det nok en liten tur til et av de afrikanske markedene her for å kjøpe litt suvenirer. På kvelden i morgen er det duket for norsk fest der alle nordmennene fra Hald i Uganda er invitert så det blir nok kos.

Kampala og Øystein

Dro til Kampala på fredag for å være sammen med de norske der mens jeg ventet på Øystein som skulle komme på tirsdag. Møtte Birgit og Kikki på Speke Hotel og ble boende hos dem gjennom helgen. Fant på mye spennende sprell, bl.a. teater, film, Ticket to Ride, afrikansk marked m.m. Hadde det veldig koselig, og det var godt å kunne snakke norsk igjen.

På mandag var jeg så vidt innom Miles 2 Smiles der Kikki og Birgit jobber. Der ble jeg godt mottatt av ungene. De flokket seg rundt meg og syntes det var veldig rart med hår på leggen og armene. Dreadsa mine var det også veldig gøy å dra litt i. Det virket som om de prøvde å rive av meg shortsen og de så opp under t-skjorten for å sjekke om jeg var hvit der også. På et tidspunkt hadde jeg så mange kids rundt meg og fastklemt til beina at jeg mista balansen og dro med meg et par unger i fallet. Det ente heldigvis godt, med litt moderat gråting.



På tirsdagskvelden kom Øystein og Birgit, Kikki og meg selv hadde dratt ut til flyplassen for å møte han. Jentene hadde på seg nasjonaldrakten gomaz, som er en fargerik kjole. Birgit fikk overtalt meg til å binde et laken rundt livet, ta på meg en av hennes skjorter og binde en turban på hodet. Vi kalte det den mannlige formen for gomaz. Det ble et veldig godt møte med Øystein da han kom ut av flyplassen.

På onsdag dro vi opp til Mbale og vi har nå begge kommet trygt inn i leiligheten. Ble dessverre overrakt dødsbudskapet om at Øystine hadde tatt kvelden på søndag. Hun hadde vært syk, og hadde ikke vært helt seg selv da jeg dro på fredag. Men hadde håpet på å få mer tid sammen, og trodde ikke det skulle gå så fort. Men nå har jeg heldigvis Øystein til å holde meg med selskap. Øystine er borte, men Øystein er en meget god erstatning. Du skal heller ikke se bort i fra at jeg kjøper meg ei ny høne når den rette høna byr seg.

Anders og Øystine

På lørdagen kjøpte jeg en høne for å ha som kjeledyr for å holde meg med selskap. Grunnen til at jeg kjøpte meg en høne er fordi naboens høne alltid kommer over til oss med hennes fire nydelige kyllinger for å spise i gresset vårt. Jeg fikk derfor lyst på min egen høne som etter hvert kan få kyllinger og hvis hun virkelig er verpesyk også nok egg til en god søndagsfrokost. Men det spørs hvor villig jeg er til å spise Øystine sine ufødte kyllinger. (Det stemmer, jeg har kalt opp høna mi etter min teampartner Øystein) Det føltes nemlig litt rart å spise stekt egg til kveldsmat den dagen.

Mbale

Etter en god fire timers kjøretur fra Kampala var jeg endelig fremme i Mbale. Der ble jeg møtt av Patience og av gutta som bor ved siden av. I det huset vi har er det en leilighet som vi disponerer og rett utenfor vår dør er det et bibliotek som kan disponeres av studenter. På andre siden av huset bor det fire tidligere CRO studenter som nå går på videregående. Disse guttene har vist meg rundt og vært godt selskap den første uken.



På mandag begynte jeg og jobbe på CRO. De to første ukene mine der kommer jeg til å bli introdusert i alle de aktivitetene som CRO holder på med. Har blant annet fått vært med på ”gatevandring” der vi går ut på gaten for å se etter gatebarn som har lyst til å begynne på CRO. Vi snakker med dem vi møter og hører om de kunne vært interessert i å begynne på CRO. Det er ingen tvang, og alle de ungene som er på CRO er der frivillig. Jeg har fått blitt med i timene og fått lært bort litt matte og engelsk. CRO driver også med samfunnsarbeid og har startet flere kvinneklubber og mannsklubber samt spare/låne grupper som jeg har fått vært med og sett.

På onsdag har vi fri fra CRO og jeg benyttet den sjansen til å få Stella og Kettie til å lære meg å lage noe ugandisk mat. Etter å ha kjøpt alt vi trengte på markedet dro vi hjem til meg. Der lærte jeg å lage chapati, brun ris, kål og en slags kjøttgryte. Vi var ganske gode og mette etterpå for å si det sånn. På onsdagskvelden skulle jeg møte noen på banen for å spille fotball, men de var ikke der. Men det var det lokale bokselaget, og jeg ble med på treningen deres. Så fikk løpt fikk litt og hoppet opp og ned trapper.

Den første uka har vært veldig bra, med mange nye inntrykk. Gleder meg til å fortsette å jobbe her.

Fremme

Etter halvannen times flytur kom vi til Amsterdam. Der ble det avskjeder med de som skulle til Sør-Amerika og de som skulle til andre land i Afrika. Så ble det en åtte timers flytur ned til Entebbe, og med film, musikk, helt ok mat og snille flyvertinner så tok ikke flyturen sånn altfor lang tid. På flyplassen ble vi møtt av de fleste sjefene for de forskjellige organisasjonene vi skulle jobbe for, pluss et par studenter fra Hald som dessverre måtte tilbake til Uganda på grunn av visumtrøbbel. Men for oss var det veldig godt å treffe de igjen og se noen kjente ansikter. Etter den varme velkomsten bar det ut i en buss, og det ble en veldig morsom tur til Kampala med spente norske ungdommer ombord. Vi ble kjørt til en restaurant og fikk et overraskende godt måltid før vi ble kjørt til hotellet. Der fikk vi våre egne rom og sov som steiner hele natta.

Morgenen etter ble vi hentet på hotellet klokken ti og det ble en lang dag på kontoret til Strømme med masse informasjon. Fikk oss nok en god lunsj og fikk gjort litt shopping av dagligvarer. På kvelden møttes alle til middag på hotellet, noe som viste seg og være et meget dårlig valg for vi ble sittende og vente i over to timer på maten. Men når maten endelig kom var den god nok for de fleste. Martin derimot presterte å pøse på med chillisaus på chipsen istedenfor ketchup så han spiste ikke så altfor mye. Vi andre fikk i alle fall lagt oss gode og mette etter det måltidet.

Begynte fredagen med devotion på Strømmekontoret før vi dro ut på shopping. Jeg fikk kjøpt meg ny telefon og ugandisk telefonabonnement. Etter shoppingen dro vi til Entebbe og til Uganda Wildlife Center, som i utgangspunktet er en dyrepark, der vi fikk se på diverse dyr fra Afrika. Etter noen timer der ble det lunsj på et hotell med mer informasjon, før vi dro tilbake til Kampala. Det hadde vært en lang dag med mye kjøring og info så vi dro rett tilbake til hotellet for å slappe av der. Og det ble litt internett og en kjapp brus i baren før vi tok kvelden. I morgen splittes vi på hotellet opp i forskjellige retninger. Jeg for min del drar til Mbale der jeg skal bo de neste månedene, og gleder meg veldig til det.

Reisen har begynt

Etter halvannen måned med prepping og undervisning på Hald Internasjonale Senter er vi nå endelig klare for å dra ut i den store verden. Eller klare og klare, kan man noen gang bli helt klar for å dra 7 måneder til et fremmed land og kultur. Reiselysten og frykten for det ukjente kjemper en vill kamp inne i huet, og akkurat nå leder fremmedfrykten. Hva er det jeg har blitt med på!? Det er jo galskap. Kom vel og merke hjem fra en reise på nesten ett halvt år for bare noen måneder siden, for så å dra rett ut igjen! Og siden jeg allerede har vært borte så lenge en gang, burde det egentlig ikke være noe problem å gjøre det igjen. Men det er det altså. Den reisen jeg nå begir jeg ut på er en helt annen enn den jeg har kommet meg hjem fra. Nå skal jeg bo 7 måneder i ett land, så det blir som om jeg flytter dit. Den tanken skremmer meg litt, og merker at det er mye tyngre å dra denne gangen enn det var sist. Nå er jeg ikke lenger en turist som kan gjøre som han vil, men skal nå bo i kulturen og ha et mye større ansvar for diverse og ta for meg oppgaver som jeg ikke er vandt til. Jeg kommer nok til å oppleve uvandte situasjoner på godt og vondt. Det kommer til å bli et år av en annen verden som helt sikkert kommer til å forandre mitt syn på enkelte ting og bli en meget god erfaring. Det skal bli interessant å lære og leve i en annen kultur og bli kjent med lokale og bli en del av et annet samfunn. Samtidig kommer jeg nok til å lære mer om Norge, og se på en del ting vi gjør her i Norge med andre øyne.

Jeg skal jobbe for en organisasjon kalt CRO (Children Restoration Outreach) som er støttet av Strømme Stilftelsen. CRO er så langt jeg forstår det et dagsenter for gatebarn, der de får gå på skole, spise og leke. Det finnes flere CROer i Uganda og jeg blir stasjonert på den som ligger i Mbale, som ligger fire timer unna Kampala nærmere grensa til Kenya. Min jobb her blir å være lærer og/eller sosialarbeider for disse ungene. Så det høres ut som et veldig spennende arbeid, med en del utfordringer. Jeg blir eneste fra Hald i Mbale i alle fall de tre første ukene, noe som har sine fordeler og ulemper. Fordelene er at jeg får en stor leilighet for meg selv, blir nødt til å oppsøke lokale folk med en gang og har kanskje muligheten for å komme inn i ting med en gang. Ulempen med det er jo at jeg kommer til å få sykt mange inntrykk de første ukene som jeg ikke har mulighet til å dele med noen som føler det samme. Skal nok overleve det også, for det er jo horder med Hald-studenter i Uganda så er jo ikke verre enn å ta en liten tur til de hvis det skulle bli for mye.

Jeg er nå i Lørenskog, på besøk hos Marie og venter på at vi skal bli kjørt til flyplassen, reisen har derfor begynt. I ganen står det en overfylt bag og to sekker og satser på at jeg har husket alt. Det virker så sykt urealistisk at jeg forlater Norge om 4,5 timer. Vi blir heldigvis en god gjeng på flyplassen samtidig som kan kose oss før vi drar, og vi møter enda flere i Amsterdam så der blir det nok en koselig/tårevåt avskjed med de andre elevene som spres for alle vinder.

Begynte å skrive dette blogginnlegget på bussen fra Skien til Oslo tidligere i dag, og har siden det hatt god tid til å tenke og reflektere. Jeg begynner sakte men sikkert å bli klar for å dra og nervene har roet seg litt. Vi får se om det holder når jeg kommer til flyplassen. Men nå blir det litt avslapping før jeg setter nesa mot flyplassen. Snakkas Norway;-)

Kenya og Aud

Dro til flyplassen fra Bangkok paa torsdag, og tok flyet som gikk like etter midnatt ned til Nairobi, Kenya. Der moette jeg Audhild for foerste gang paa 5 mnd noe som var et veldig godt gjensyn. Derfra tok vi fly til Mombasa sammen med Mirijam, en annen jente fra Hald. I Mombasa sjekker vi inn paa hotellet og moeter Ragnhild, nok en jente fra Hald, foer det bar rett til bassenget for aa slikke sol. Paa kvelden ble et restaurantbesoek foer det ble mer avslapping paa hotellet. Stort sett alle dagene her ble saann. Paa soendag bestemte vi oss for aa dra paa kino og vi saa The Blind Side, en film som viste seg aa vaere veldig bra. Etter kinoen bestilte vi pizza som vi tok med tilbake til hotellet. Der finner meg og Aud ut at noen har laast seg inn paa rommet vaart og stjaalet Auds ipod, telefon og pc samt min ipod. Det var litt daarlig stemning, og vi endte opp med aa vaere fire timer paa politistasjonen paa mandag for aa faa rappotert hendelsen. Etter vaart lille opphold hos politiet bar det til byen for jentene skulle shoppe. Ble avslapping paa hotellet igjen paa kvelden foer vi tok fly fra Mombasa til Nairobi neste morgen.

Vel fremme i Nairobi drar vi direkte fra flyplassen til Focussenteret i Kasarani, der vi skulle bo. Etter det dro vi ned til byen for aa se litt og tok en matbit der nede foer vi dro tilbake. Afrika er noe helt annet enn Asia, og jeg var ikke helt forberedt paa overgangen saa fikk et lite kultursjokk. Alt er anderledes her, transport, mat, penger, osv... Det er litt stress i lengden aa bli vandt til alt paa nytt hele tiden, men det er en del av reisinga. Paa onsdag dro vi til Karen, en finere bydel i Nairobi, og spiste god vestelig mat og saa nok en film paa kino. Denne gangen saa vi Up In The Air, men vi kunne heller sett The Blind Side et par ganger til for den var ikke noe saerlig. Men det er godt aa koble av litt med en film og faa litt hjemmefoelelse i alle fall naar jeg er sammen med Aud. Paa torsdag tok vi en dagstur til Nakuru, et par timer unna Nairobi for aa moete Hellen, en dame Aud jobber med, og for aa se paa det stedet Aud naa bor og jobber i. Det var en ganske morsom kjoeretur, og inne i mellom duppene fikk jeg se mine foerste ville zebraer:-) Paa fredag dro vi til Mathare, Kenyas nest stoerste slum med ca 600 000 innbyggere, for aa se hva Aud faktisk har dreve paa med her nede. Vi begynte i "barnehagen" og ungene der var bare kjempe soete. Og det aa ta bilder med blits og aa loefte de hoyt under taket var kjempe populaert. Videre gikk vi ned i selve slumme sammen med Charlie P som guide. I gatene renner det drit og soeppel flyter over alt, folk bor i blikkskur centimeter fra hverandre og nede ved "elva" som ser mer ut som en aapen kloakk er lukten enda vaerre og griser staar og spiser av moekka. Men midt oppe i all elendigheten saa smiler de fleste barna og hilser deg med "how are you?" uten aa vite helt hva det betyr. For meg saa var det nok veldig oppbyggende aa vaere med barna der, for det faar tankene vekk fra aassen de faktisk lever og har det. Naar vi kom tilbake til Focussenteret lagde Aud ugali til oss og vi slappet av der resten av kvelden.

Loerdag morgen tok vi taxi til byen og jeg ble satt av paa det hotellet som jeg skulle moete min gruppetur. Savner virkelig det aa vare med kjente nordmenn igjen saa har litt hjemlengsell naa, men faar nok tankene over paa andre ting snart skal du se. For naa begynner reisen videre:-)

Kambodsja og Bangkok (again)

Tirsdagen begynte med aa leie en sykkel for saa aa finne meg et passende sted aa spise frokost. Sightsa rundt i Siem Reap en god stund foer jeg fant meg et nytt sted aa sove, det nye stedet hadde nemlig svoemmebasseng:-) Jeg moette en gruppe norske jenter paa bussen fra Laos, og skulle moete de senere paa kvelden for aa se solnedgangen over Angkor landskapet. Vi tok tuktuk inn dit, og vi var ikke de eneste som hadde planer om aa se solnedgangen, saa vi gikk i koe hele veien opp til tempelet. Trappene opp til toppen av tempelet var kjempebratte, nesten som aa gaa i stige opp til toppen. Det var en helt grei solnedgang, synes for mye folk oedela litt. Etter solnedgangen gikk vi i koe ned igjen til tuktuken og kjoerte tilbake til byen.

Paa onsdag moette jeg igjen jentene for aa ta den "lille runden" gjennom Angkor templene. Foer jeg dro hit trodde jeg det var snakk om ett tempel, nemlig Angkor Wat som alle har hoert om, men det viste seg aa vaere mange templer i alle stoerelser og fasonger. Vi begynte runden med hovedtempelet Angkor Wat, som er et helt enormt tempel med vann rundt hele yttermuren. Etter en god stund med vandring her saa ble det drikkepause mens mange barn proevde aa selge oss postkort og armbaand. De tar ikke ett nei for ett nei og gir seg ikke foer du har kjoept litt av alle. Det var veldig slitsomt, men man aksepterer det (dessverre) etter hvert. Etter Angkor Wat dro vi til neste tempel som het Bayon. Et relativt stort tempel med store ansikter som detaljer paa kuplene. Etter Bayon ble det lunsj med enda flere barn som skulle selge ting. Etter lunsj ble det Ta Prohm, tretempelet som ble brukt i Tomb Raider filmen. Her har naturen faatt vokse fritt paa og rundt tempelet som gjorde at det ble en ganske fin stemning der. Ta Prohm var siste tempelet paa den lille runden og etter det saa dro vi tilbake til Siem Reap. Paa kvelden moette vi to andre nordmenn og spiste mat paa deres hotell for der hadde de alt for en dollar. Etter mat dro vi til "The Bar street" og satte oss paa Angkor What Bar. Men tok kvelden ganske tidlig for skulle opp tidlig paa torsdag for aa ta "den store runden" paa Angkor.

Sto opp tidlig og moette kineseren som jeg skulle dele tuktuk med. Vi delte dormroom sammen og hadde avtalt det kvelden foer. Den store runden tar for seg flere templer enn den korte runden som laa litt lenger unna. Vi delte tuktuk, men gikk hver for oss paa templene saa jeg fikk se templene i mitt eget tempo noe som var veldig greit. Vi dro ogsaa til et tempel som ligger ganske langt unna, kalt Banteay Srei. Dette var et ganske lite tempel, men hva det manglet i stoerrelse tok det igjen for med detaljer. Etter dette tempelet gjorde vi oss ferdig med den store runden foer vi saa solnedgangen over en innsjoe. Det var nesten ingen folk der og det var ett mye bedre sted aa se solnedgangen fra. Etter solnedgangen dro vi tilbake til byen der jeg spiste mexicansk mat med jentene foer det ble en ny kveld paa "The Bar Street". Det ble en ganske tidlig kveld den dagen ogsaa, for skulle se soloppgangen paa Angkor Wat.

Sto opp klokken fem paa morran og tok med meg sykkelen paa tuktuken til Angkor Wat for aa se soloppgangen. Fant meg en stol ved vannet foran Angkor Wat og satte meg og venta paa at sola skulle reise seg. Det var en helt fantastisk skue aa se siluetten av Angkor Wat med sola som sakte men sikkert sto opp bak. Det var verdt aa staa opp saa tidlig for det her. Moette ogsaa tre norske 19 aaringer fra Skien der jeg sto og venta, saa det var litt sproett. Det viste seg at vi hadde mange felles bekjente. Verden blir bare mindre og mindre. Etter soloppgangen syklet jeg den lille runden og tok for meg noen templer som vi droppa foerste dagen, og jeg saa Ta Prohm (tretempelet) en gang til for det hadde blitt min favoritt favoritt. Syklet tilbake til byen og moette de andre til frokost rundt ti-elleve tiden. Etter den travle morgenen ble fredag en ganske slapp dag som igjen endte paa "The Bar Street".

Paa loerdag forlot jeg Siem Reap, Kambodsja og dro tilbake til Bangkok, Thailand. Kom fram til Bangkok paa kvelden og sjekket inn paa et litt finere hotell enn sist som ogsaa hadde et svoemmebasseng. Paa soendag ble det shopping paa Chatuchak Weekend Market. Dro tomhendt dit, og kom tilbake med en fullstappa sekk og en pose. Gikk litt crazy kan man si, det er bare saa billig her. Ellers her i Bangkok slaar jeg i hjel tiden med masasjer, soling, bading og enda mer shopping mens jeg venter paa aa reise til Afrika. I morgen skal jeg paa en dagsutflukt til det flytende markedet og tigertempelet, der man kan klappe voksne tigre saa det blir nok moro. Drar til flyplassen paa torsdag men flyet gaar ikke foer like over midnatt, men til fredag blir det Afrika og Aud!!

Luang Prabang og 4000 Islands

Vi kom fram til LP klokken halv fem på morgenen etter en mindre behagelig busstur som var advertert som VIP, men viste seg å være en stappfull lokalbuss. Fikk ikke mye søvn på bussen så det første vi gjorde var å skaffe oss en tuk tuk til hotellet vi hadde reservert kvelden før. Det viste seg derimot å ikke være noen ledige rom før etter checkout så vi snek oss inn på et annet hotell og sov litt i hagen der. Klokken seks på morgenen er det mulig å kjøpe mat for å gi til munkene som da går på sin matsankingsrunde. Siden vi allerede var oppe så gjorde vi det. Jeg var litt småsulten selv så spiste litt av maten jeg skulle gi bort og den var ganske god, med sticky rice og kokkoskaker. Etter der dro vi tilbake til hotellet vårt som hadde funnet et ledig rom til oss på et søsterhotell ett par minutter unna. Vi dumpet baggene der før vi gikk ut for litt frokost og sightseeing. LP er på Unescos World Heritage List, og det med god grunn for det var en veldig fin by. Bykjernen ligger på en halvøy, omgitt av The Mekong og en tilsluttende elv. Etter en liten tur langs elva så vi hovedtempelet i LP. Etter en siesta og litt boklesing (er nå på min tredje bok denne på denne reisen og leser lå Dan Browns "Engler og Demoner") dro vi ut på nattmarkedet som strekker seg langs hele hovedgata. Jeg fikk meg litt stekt kylling og sticky rice, som
har blitt en favoritt takket være besøket hos Ragnhild. Etter litt mat gikk vi langs bodene og sjekket ut utvalg og priser men klarte å stå i mot å kjøpe noe denne kvelden.

På fredag dro vi til Kuang Xi Waterfall som ligger ca 45 minutter unna med tuk tuk. Veiene her i Laos er overraskende gode, men de idotene av noen sjåfører gjør at man ikke føler seg særlig trygg der man sitter på et lasteplan uten noen som helst form for beskyttelse. Det hjelper heller ikke at sjåføren bulker bort i bilen foran i det den sakker ned, alle svinger kuttes kjører 80 i 30 sone gjennom landsbyer med unger på alle kanter. Men vi kom oss levende fram, og turen var virkelig verdt det for har aldri sett en finere foss. Ben og Malin
trosset det kalde været (rundt 15-16 grader) og tok seg en dukkert i det kjølige vannet, mens jeg meldte meg frivillig til å ta bilder og passe på tinga. Etter dukkerten gikk vi opp til hovedfossen som ikke var like pen som de mindre, men fortsatt verdt en titt. Videre gikk vi inn i skogen bak fossen og nøt den rolige regnskogen uten alle turistene. Etter noen timer i dette vakre landskapet var der tide å begi oss på den farefulle ferden tilbake til LP. På denne reisen har
jeg blitt et totalt A-menneske og det er godt med en liten ettermiddagslur. Har til og med hatt ett par kopper med Laokaffe, dog med mye sweet milk. Etter vår lille siesta bar det ut på nattmarked igjen for å få oss litt mat. Denne kvelden klarte jeg ikke å stå imot min kjøpelyst og endte opp med å kjøpe et sverd i (vistnok) 80 prosent sølv og noen andre smågaver. Så hvis noen av dere som leser
dett har lyst på en liten gave så er det bare å skrive en ønskeliste i kommentarfeltet så skal jeg se hva jeg får gjort med det, kommer litt ann på plass i sekken.

Ben forlot oss lørdag morgen for han måtte ta fly til Bangkok. Så da var det meg og Malin igjen. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ta fly til Hanoi, men nå virker det som om jeg dropper å dra til Vietnam i det hele tatt i denne omgang. Vi leide noen sykler og prøvde å finne en annen foss, men det viste seg å være et stykke dit så vi droppa det. Uansett så fikk vi oss en kjempe fin sykkeltur og vi tok turen innom et lokalt marked, der jeg fikk kjøpt meg en ny sekk. Til kvelden ble det en fantastisk god indisk middag etterfulgt av nok en
tur på nattmarkedet der det ble noe mer gaveshopping. Malin hadde overtalt meg til å bli med på en tre dagers trekkingtur med kayaking og elefantriding på søndag så det ble nok en tidlig kveld for vi måtte opp tidlig.

Stod opp klokken syv på søndag for å kjøpe meg et nytt minnekort til kameraet da jeg har fått virus på det andre ette at jeg koblet det til en offentlig pc, dum som jeg er. Derfor kommer det dessverre det ingen bilder på forrige post, eller til begynnelsen av denne på en stund. For forhåpentligvis får jeg fikset kortet slik at jeg får tilgang på bildene etterhvert. Etter at det nye kortet var i boks, ble det frokost før vi ble henta til trekkinga klokken ni. Vi kjørte ca
en time nordover før vi ble satt av i en grøftekant for der skulle tydeligvis trekkinga begynne. Veien vi begynte å gå på var i utgangspunktet en traktorvei så trekkinga begynte ganske lett og vi krysset noen elver her og der. Det var bare meg og Malin som var med på den turen og med vår engelsksnakkende guide, Dui, gikk praten lett. Vi møtte også ett aussie par fra Adelaide, som har vært mye i Miri for de bodde en tid i Brunei så fikk pratet litt med de også. Verden er ikke stor gitt. Etter halvannen time kom vi til første landsby der vi hadde en meget god stekt ris til lunsj. Etter litt avslapping der begynte den virkelige oppstigningen til den landsbyen vi skulle overnatte i. Heldigvis var det ikke altfor varmt og det blåste litt når vi kom på toppen. Etter noen timers gjevn oppstigning kom vi fram til den landsbyen vi skulle bo i. Det første vi gjorde var å gå ned til den lille elva de hadde for å vaske oss på landsbystil. Fylte en bøtte med vann og begynte å skrubbe, og fikk ganske mange rare blikk da jeg stappet hele hodet ned i bøtta.

Da vi var ferdig med vasken gikk vi gjennom hele landsbyen, til toppen av den, for vi skulle bo hos landsbyhøvdingen. Vi hilste på familien og la fra oss tinga der før vi gikk ut for å se litt på landsbylivet. Trøtte som vi var, fant vi en benk oppi en skråning med utsikt over store deler av landsbyen. Vi så dyr overalt; kuer, griser, hunder, katter, høner, kalkuner og hester som gikk fritt. Barna lekte med en treball over et nett, mens andre akte på halve vannkanner ned
grusbakken. Landsbyen er ikke helt adskilt fra omverdenen, men de lever der enkle liv der oppe. Men de nyter noen goder, som strøm fra en generator og en "ismoped" som kommer og selger is. Før middag kommuniserte vi med høvdingen med tegnspråk, og skrev i gjesteboka. Malin tilbudte han røyk, som han røykte gjennom en slags vannpipe av bambus. Den brukes helt sikkert orginalt til opium, for Dui sa det at på kveldene så satt gjerne menna og røykte og snakket sammen. Til middag fikk vi curry, gresskarsuppe og sticky rice, så det smakte. Like etter middag, sånn i ni tiden, gikk Malin og jeg og la oss for vi var så trøtte og slitne. Men det ble en lang natt, for vi sov ikke så veldig godt på det harde underlaget og det papiret av en pute vi hadde fått. Siden det er noen av dere der ute som tar spesiell glede av at jeg lider og har det vondt (spesielt deg Tage) så skal dere vite det at jeg fikk problemer med magen og måtte ut i mørket for å gjøre mitt. Fant meg en avsidesliggende busk og satte i gang. Pluttselig begynner jeg å høre lyder og rasling rundt meg, lyser rundt og ser en hund som knurrer. Prøver å jage den vekk, men hører flere lyder på alle kanter nå. Forter meg å bli ferdig, og i det jeg reiser meg og går bort stormer det tre-fire griser fram og begynner å spise opp det jeg nettopp la fra meg. Trenger ikke flushe her nei!

Fikk sovet litt i løpet av natta, og våknet til frokost i ti tida. Etter frokost ble det avskjed med høvdingen gjennom Dui som tolk, før vi begynte nedstigningen på vei til neste landsby. Kom fram dit etter to timer og slappet av der en god stund. Den landsbyen var mer utviklet enn den forrige, med bilvei helt frem og enorme paraboler her og der. Vi fikk også kjøpt oss litt brus å drikke. Litt boklesing og soving senere var vi på veien igjen, mot den siste landsbyen. Kom fram dit rundt seks, og tok oss et velfortjent bad i elva der. Etter litt mer boklesing og kortspilling, spiste vi mat som besto av sticky rice og vannbøffel. Etter mat satt vi og prata lenge med Dui om alt mulig før vi tok kvelden i ti tiden. Og denne natta sov vi mye bedre.

Etter frokost på tirsdag kjørte vi et lite stykke nedover elva før vi ble satt av og bærte kayakene ned til vannet. Malin og jeg delte en tomannskayak mens Dui hadde sin egen. Det var lenge siden jeg hadde padlet kayak, så var litt rusten i starten. Men kom fort inn i rytmen igjen. Det morsomste var når vi padlet ned strykene. Padlet i ca en time før vi tok en pause med bading og soling før vi fortsatte nedover. Landskapet og elva var bare helt utrolig. Noen timer og
vannblemmer senere kom vi fram til dit vi skulle ri på elefantene. Først satt vi begge på en elefant på en slags benk og red ca en time gjennom skogen. Da vi kom tilbake fikk vi opplæring hvordan vi styrer elefanten med kommandoer for nå skulle vi ri hver vår helt selv, mahoot style, altså på nakken. Red elefantene ned til vannet der vi skulle vaske de. De hadde også lært opp elefantene til å sprute på de som satt på så ble ganske våt jeg også, spesielt når hele
elefanten gikk under vann.

Etter at vi hadde ridd opp elefantene igjen dro vi tilbake til LP og derfra bestemte vi oss for å ta første nattbuss til Vientiane. Vi rakk dessverre ikke å dusje først så vi satt i skitne klær hele veien på nok en overstappa "VIP" buss. I Vientiane dro vi rett til den sørlige busstasjonen for å ta buss videre tilbake til Pakse. Vi var heldigere med den bussen for vi satt helt foran oppe i en dobbeltdekker, så jeg kunne strekke ut beina helt og hadde panorama utsikt, Vi kom fram dit rundt åtte, og da hadde vi nesten ett helt sammenhengende døgn på buss. Neste morgen dro vi til Si Phan Don, også kjent som 4000 Islands, som dannes av The Mekong og ligger på grensa til Kambodsja. Her var vi i tre dager og bada og kosa oss. Den ene dagen leide vi tube og var hele dagen på den. En annen dag leide vi sykkel og så øyene på den måten. Innimellom all avslappingen har det blitt litt boklesing og lokalfester. Fikk litt festivalstemning.

Etter fire netter på disse øyene var det på tide å forlate Laos. Kom på nok en overstappa buss, men fikk meg i hvertfall ett sete i motsetning til de 15 som satt og stod i midtgangen. Men har nå endelig kommet meg til Siem Reap, og skal nyte Angkor Wat i noen dager.

Bangkok, Ragnhild og Laos

Kom til Bangkok klokken fem om morgenen etter en helt forferdelig natt på bussen. Satt helt bakerst oppe i en dobbeltdekker og kunne ikke lene setet bakover, og vi merket humplene i veien best. Møtte Linnea og Holly der og vi booket oss inn på et hotell med air-con og sov fram til elleve. Da gikk vi ut for å turistere litt. Vi begynte med å gå ned til elven og fikk oss noe å spise ved universitetet. Linnea følte seg ikke helt bra så hun gikk tilbake til hotellet mens Holly og jeg bestemte oss for å se The Grand Palace og Wat Pho (liggende Buddha). Det var et lite stykke å gå, og i varmen så virker det enda lengre. Men kom fram til Palasset og måtte låne bukser for å kunne gå inn, de er veldig strenge på kleskoden. Etter klesskiftet kom vi oss inn og fikk se det overdådige palasset, noe annet enn det stusselige "kongehytta" vi har i Norge. Vi gikk rundt på området i kanskje 45 min for å få sett det som var verdt å se og tatt de bildene som måtte tas. Etter Grand Palace så gikk vi til naboserverdigheten som var den liggende Buddhaen, og den er ikke liten, 46 meter lang og 15 meter høy, så den får så vidt plass i bygningen den ligger i. På vei tilbake til hotellet så gikk vi gjennom Khao San Rd, som er backpackergata i Bangkok og har alt av shopping og tjenester, inkludert t-skjorter, falske ID og førerkort, bukser, matboder, dreads making osv. Jeg skal jo tilbake til Bangkok før jeg drar til Afrika så jeg gjør shoppinga mi da, men Holly skulle dra hjem senere samme dag så hun gjorde en del shopping. Jeg har aldri sett en jente shoppe så effektivt, hun ser en ting hun liker, pruter den litt og så kjøper den før hun går videre til neste. Etter en runde med shopping dro vi tilbake til hotellet for å møte Linnea igjen. Både Linnea og Holly skulle dra den kvelden så de dro til flyplassen sammen rundt 5 tiden.


Pluttselig var jeg helt alene i Bangkok. Måtte finne meg en klinikk for å rense sårene og skifte bandasjene så hadde noe å fylle tiden med. Senere på kvelden gikk tilbake til Khao San Rd for å føle litt på livet og stemninga, og fikk meg litt banansjokkoladepannekake. Jeg legger meg ganske tidlig når jeg er ute og reiser i forhold til hva jeg gjorde hjemme og ikke minst på Kvitsund. Og denne kvelden var inte untak, hadde jo hatt en lang natt kvelden før. Neste morgen måtte jeg finne meg et nytt sted å sove, for hadde ikke bruk for et tomannsrom alene lenger. Men det meste av overnatting i dette området er fult og blir ikke ledig før check-out som er klokken tolv. Men fant meg et ganske fint sted, og ventet der til det ble ledig. Nå var det ut på vennejakt for å finne noen å henge med, noe som viste seg å være ganske vanskelig i Bangkok. Det virket som om de fleste dro i par eller grupper, og det var derfor litt vanskelig å komme i kontakt med folk. Og det at jeg hadde bandasjert halve ansiktet mitt hjalp nok heller ikke noe særlig, fikk mange rare blikk gitt:-) Jeg bestemte meg derfor for å sightse litt alene, og valgte å ta ferja hele veien ned og så opp igjen. Ganske flott å se Bangkok fra den siden også. På vei tilbake så bestemte jeg meg for å dra innom et sykehus for å få sjekket sårene mine igjen, noe som var en ganske morsom opplevelse. Det virket ikke som om det skjedde så mye på den avdelinga jeg kom til eller at de så mange hvite der for legene og sykesøstrene flokket seg rundt meg som et dyr på sirkus, måtte bare le av det hele. De gjorde en veldig god jobb, så gikk hit for alle de neste check-upsa. Senere på kvelden fikk jeg meg en etterlengtet thaimassasje og slappet av med god mat.


Lørdag morgen begynte med en tur til sykehuset for "en dose av det vanlige". På vei tilbake med ferja møtte jeg ei østerisk jente med en helt enorm ryggsekk, og jeg spurte hvor hun skulle hen. Hun hadde ingen planer, og saa snill som jeg er tilboed jeg meg aa foelge til det stedet jeg holdt til. Etter at hun hadde sjekket inn gikk vi ut for aa se paa noen serverdigheter. Vi begynte med Golden Mountain, saa en ganske stor park foer vi gikk ned til shoppingsentrene og kunst og bildegalleri. Totalt gikk vi over 10 km den dagen, men det var utrolig koselig og Margarita var veldig goy aa henge med.
På søndag skulle jeg endelig ta av stinga, så dagen begynte rolig på sykehuset. Etter der møtte jeg Margarita og vi dro til the weekend market, et helt enormt market der man får tal i nesten alt. Jeg kjøpte meg en sekk, en caps og en fiskerbukse. Glidelåsen på sekken
ble ødelagt med en gang, men man kan jo nesten ikke forvente noe annet når man betaler 30 kroner for den. Etter markedet dro vi til et fotogalleri, og etter det tilbake til hotellet. Tar kveldene stort sett ganske rolig, og denne var ikke noe untak.

Mandag var siste dagen vi hadde sammen før hun skulle fly tilbake til Østerrike, men vi begynte dagen hver for oss for hun ville se The Grand Palace som jeg hadde sett før hun kom. Men vi møttes etter det og fikk oss en fin kjøretur rundt i byen på en tuktuk. En veldig morsom måte å se byen på. Vi bad han sette oss av på Khao San Rd slik at Margarita fikk gjort unna litt shopping før hun skulle dra. Selv gjør jeg nok unna min shopping når jeg er i Bangkok om en mnds tid og jeg skal definitivt innom the weekend market igjen. Margarita tok bussen fra hotellet i seks tida og etter at hun hadde dratt
sjekker jeg Facebook og der hadde Ragnhild Ekre svart på en melding som jeg hadde sendt tidligere samme dag. Jeg hadde spurt om det var greit om jeg kom på besøk, og det var det tydeligvis. Så jeg heiv meg rundt og sjekket ut av hotellet og tok nattoget til Ubon, noe som var en velig positiv opplevelse. Og det beste å reise om natta er at
man slipper å bruke penger på overnatting, og man slipper å waste en hel dag på reising.

Fra Ubon tok jeg lokalbuss uten air-con til Phibun, noe som heldigvis ikke er lenger enn litt over en time. Der møtte jeg Ragnhild som bodde ikke så langt unna busstasjonen, men det var ganske varmt midt på dagen med en stor ryggsekk på ryggen, så var søkkvåt før vi var framme. Jeg fikk heldigvis freshet meg opp litt før jeg, Ragnhild og Birgitte, ei annen fra Hald, hadde lunsj ved vannet. Her fikk jeg smakt sticky rice for første gang, noe som var helt utrolig digg. Da vi kom tilbake til internatet hadde husmor redd opp en seng til meg i mitt eget rom med air-con;-) Hadde noen skikkelig koselige og avslappa dager sammen med Ragnhild og Birgitte, og det var godt å endelig henge med nordmenn igjen noe jeg ikke hadde gjort på over en mnd. Koste oss med masse sticky rice, og frukt. Fikk meg to netter her, men på torsdag måtte jeg dra videre for hadde bare to ukers visum i Thailand så jeg måtte komme meg ut av landet. Og neste stopp
ble Laos, det første landet på denne reisen jeg ikke har vært i før. Ikke det at jeg husker så veldig mye fra første gang jeg var i Australia eller Thailand.

Kom meg inn i Pakse, som er den første storbyen du kommer til laotisk side av grensa. Det virket som om det var enda varmere her og det var heller ikke så altfor mye å gjøre i Pakse. Så de timene jeg måte vente på nattbussen til Vientiane gikk utrolig sakte. Men kom meg på bussen i rundt syv tiden, og der møter jeg Lionell fra Koh Tao, som
jeg også møtte så vIdt i Bangkok. Det er ganske moro åssen du møter de samme folka om og om igjen. Det var ingen vanlig buss som tok oss til Vientiane, men en sovebuss. Så i stedet for seter, hadde bussen senger. Det er egentlig lagt opp for at det skal ligge to i
hver seng, men bussen vår var heldigvis ikke full, så jeg hadde min egen seng. Men det virker som om asiatere er litt kortere enn oss nordmenn for jeg var litt lengre enn senga. Den beste invisteringa jeg har gjort på turen er nok øreproppene jeg kjøpte i Thailand, og med de sov jeg ganske så godt.

Vi kom fram til Vientiane klokken seks på morran. På den tiden av døgnet var temperaturen meget behaglig. Jeg møtte en 32 år gammel canadier på bussen og vi sjekket inn på et hotell sammen. Etter frokost begynte vi å se på det som var verdt å se på av serverdigheter i Vientiane. Og det viste seg å ikke være så altfor mye så vi ble ferdig ganske raskt. Det var stort sett bare noen templer og lignende. Til lunsj spiste jeg på Scandinavien Bakery, som jeg hadde blitt anbefalt. Her spiste jeg en croissantsandwich, en sjokkoladecroissant og en kanelsnurr, til drikke hadde jeg kakao og ananasjuice. Det var et helt fantastisk måltid. Senere på kvelden nøt vi et flott måltid nede ved Mekong elva. Vientiane var en ganske avslappa by, med god mat, men uten mye å finne på dro vi videre neste morgen til Vang Vieng.

Vi kom fram til Vang Vieng i tre tiden, etter en fire timers overfylt lokalbusstur. Vi begynte å lete etter et sted å sove, og fant noen fine bungalower nede ved elva. Der ser vi en jente som står og danser på verandaen i bikinien med ølen i den ene hånda og sneipen i den andre. Vi spurte åssen dette stedet var, og det viste seg at hun hadde
en firemansbungalow helt for seg selv og hun spurte om vi ville bo med hu. Vi var ikke vanskelige å be, så vi ble boende der hele vårt opphold i Vang Vieng. Det viste seg etter hvert at jenta i bikini kom fra Ålesund og het Malin. Den første dagen tok vi det rolig på
verandaen med en helt utrolig utsikt over elva og fjella. I de fleste restaurantene i byen viste de enten Friends, Family Guy eller Simpsons noe jeg følte var litt ute av kontekst. Så vi fant en vanlig restaurant og nøt maten der før vi dro på BucketBar og hørte på
noen sanger der før vi tok kvelden. Neste morgen stod vi opp tidlig og leide terrengsykler for å sykle til nærliggende huler. Ved de første hulene møtte to smågutter oss og guidet oss gjennom fire forskjellige huler, og det var veldig greit å ha de guttene for hvis ikke hadde vi nok gått oss vill. Etter de fire første hulene dro vi til de tre neste og ble møtt av en ny gjeng med gutter. Og vi fikk badet i den ene av dem, noe som var en smule klaustrofobisk men ganske oppfriskende for man blir ganske svett av hulevandring. Etter den siste hula dro vi til den Blå Lagune for å bade litt mer. Vannet var logisk nok blått av var veldig oppfriskende etter en lang sykkeltur. Totalt syklet vi rundt 20 km den dagen. Ben er en ganske interressant figur med mange historier. Og han har mange konspirasjonsteorier om det meste og designer en nettside som skal forandre verden. Så middagssamtalene våre er ganske morsome, og middagen er allid god. Jeg tar gjerne også en banansjokkoladepannekake til dessert.

På mandag bestemte vi oss for å leie scooter for å kjøre til et fjell som vi hadde tenkt å bestige. Vi valgte å spare litt penger så vi satt alle tre på en scooter. Det gikk ikke så veldig fort, noe som passet meg bra for det gikk ikke så bra forrige gang jeg kjørte. Men
heldigvis var det Ben som satt bak rattet. Vi kom hele fram til foten av fjellet og hadde spart på krefene for at det skulle gå mest mulig smertefritt. Turen opp fjellet viste seg å være mye kortere enn forventet og vi brukte ca en halvtime opp. Men utsikten derfra var
helt fenomenal. På selve toppen hadde de bygget en liten utsiktshytte på det som minnet om månestein. Vi nøt utsikten og slappet av der oppe en stund før vi begynte nedstigningen. Vi kom oss helskinnet ned igjen og kjøreturen tilbake til byen gikk også bra. Hadde tidenes største måltid senere på kvelden da vi bestile fem forskjellige retter på deling. La oss gode og mette den kvelden. På tirsdag hadde vi kommet til den tingen man må gjøre når man er i Vang Vieng, nemlig tubing. Minner litt om de baderingene man sitter i når man er i Sommarland i Bø bare at man gjør det i en elv og det er mer for unge voksne. Langs hele elva er det plenty med barer, husker og sklier. Må si at det er et ganske godt påfunn de har kommet med, men alkohol kombinert med vannaktiviteter hadde nok ikke vært lovlig så mange andre steder, logisk nok. Uansett så hadde vi en strålende dag på elva, men det var en smule kjølig når klokken nærmet seg seks og vi hadde vært i vannet i fire-fem timer. Møtte igjen Lionell og en annen fyr jeg møtte tidligere i Pakse. Og vi hang med de testen av dagen. Her i Laos tar jeg igjen for mye tapt vestlig mat for den lokale maten er ikke den beste. Så det har blitt en del pizza og sandwicher på meg her.

Onsdag var vår siste dag i Vang Vieng og vi tilbrakte den veldig avslappet med å lese bok, og litt bloggskriving. Det er tungt å sette seg ned å skrive når det skjer så mye hele tiden og det er derfor det er en stund siden sist. Men jeg skriver like mye for min egen del
som jeg gjør for dere der hjemme, for jeg må jo ha noe å lese over for å se hva jeg har gjort det siste halvåret av livet mitt når jeg kommet hjem. Men det er litt stress å huske hva jeg gjorde for to uker siden for det virker så mye lenger siden for det skjer så mye hver dag, så skal prøve å bli flinkere. Men kan ikke love noe.

Malin, Ben og meg selv har utgjort et godt team og vi tar bussen sammen til Luang Prabang i kveld så det blir nok gøy.

Georgetown og Koh Tao, Thailand

Georgetown var ikke så ille som førsteinntrykket skulle ha det til, og endte med å bli der to netter før jeg dro til Thailand. Møtte igjen Finn etter en facebookchat og det viste seg at han var rett nedi gata fra der jeg satt så jeg møtte han og sjekket inn på et guesthouse like ved. Tok kvelden rolig med gjengen i baren. På onsdag dro vi til et slangetempel som i utgangspunktet hørtes ganske kult ut, og jeg så for meg nedfelte steingraver med tusenvis av slanger som ålet seg rundt oppa hverandre. Men neida, noen slanger i trær og mange sovende slanger i glassbur. Var jo verdt de få kronene vi la i det hele, men turen ble heller kort før vi dro tilbake til byen.

Da vi kom tilbake bestemte jeg meg for å ta en tur på egenhånd for å se det som var verdt å se ettersom de andre hadde vært i Georgetown en stund. Georgetown er nemlig et av de første stedene i Malaysia som ble kolonisert og har derfor mye historie og bygninger knyttet til det. Så var koselig å bare gå rundt i byen å se. Møtte igjen gjengen senere på kvelden og vi gikk på kino. Dere tenker kanskje at det burde finnes bedre ting å gjøre når man er ute å reiser, men det var ganske digg å slappe av litt i en meget nedkjølt kinosal. Så Avatar, en film som var mye bedre enn jeg hadde sett for meg ettersom jeg ikke er sånn "hopp i taket" når det kommer til sci- fi. Men Cameron har gjort en veldig god jobb her gitt. Etter filmen gikk vi til baren igjen, brus på meg gitt, før jeg tok kvelden noe før resten. La meg tidlig for skulle opp halv 5 om morran for å ta buss til Thailand (endelig). Men reisedagene er alltid verst og man kan til tider føle seg litt alene. Spesielt i Surat Thani der jeg ventet i syv timer på båten som skulle ta meg til Koh Tao. Gikk rundt å stura i byen og vurderte faktisk å se Avarar igjen på Thai, men holdt meg for god for det. Sjekket inn på båten rundt syv tiden og gikk litt langs kaia for å få meg noe å spise. Møtte to fra Peru som reiste rundt i Thailand og boxa noe som var veldig koselig.

Skulle reise med nattbåt og den la fra kai litt over elleve. Sov ikke sånn altfor godt på båten, med tynne madrasser, bråk, bevegelser og lys, men fikk pressa inn ett par timers søvn. Kom fram til Koh Tao klokken syv på morran og bestemte meg for å gå langs stranda til det stedet som stod omtalt i Lonely Planet kalt Big Blue. Det viste seg derimot å være lengre enn det jeg hadde trudd men kom omsider frem og fikk sjekket meg inn der i et lite seksmannsrom. Jeg gikk så ut for å se litt på øya som nå etterhvert begynte å våkne til en ny dag. Møtte en fyr som spurte om jeg ville se på den dykkerskolen og overnattingen de hadde. Jeg hadde jo allerede et sted men tenkte at jeg kunne se hva jeg gikk glipp av. Og det stedet viste seg å være mye bedre og til samme pris, man fikk egen bungalow med bad, maks fire pers per instruktør (mot seks på Big Blue) og de hadde svømmebasseng;-) alt for 9800 baht noe som tilsvarer ca 1700 kr, for fire netter og PADI open water kurset. Så jeg fikk sjekket ut av Big Blue og inn på Seashell. Begynte kurset senere samme dag, sammen med en argentiner og tysker (minnet meg litt om Arnold, og tyskengelsk er ganske morosamt). De to første dagene var det mest teori med et lite dykk i bassenget den andre dagen.

Den tredje dagen var første dagen i havet noe som var ganske gøy. Vi var nede på tolv meters dyp, og så hauger og fisk og noe koral, men sikten var ikke den beste dessverre. Hadde to dykk her på det som ble kalt Japanese Garden, og vi gjorde diverse øvelser som vi hadde lest om og prøvd i bassenget dagen før. Den fjerde dagen begynte klokken halv syv om morran for å komme ut til et veldig populært dykkested, kalt Chumporn Pinnacles, før de fleste andre. Her gikk jeg ned til 20 meter, skulle egentlig bare 18 men fulgte ikke helt med på måleren. Jeg hadde faktisk ikke problemer med å utligne på vei ned, noe jeg var sikker på at jeg skulle for hadde problemer når jeg snorkla i Cairns. I det andre dykket så dro vi til White Rock som ligger på ca 16 meter, og her så vi sjøslange og blåprikkerokke. Så forresten også en ganske stor hai ved Chumporn Pinnacle. Så dykking var en stor suksess. Mellom dykkinga og teorien ble det spist mye god thaimat, gjerne mens vi hadde teorikurs. Man fikk også god tid til å ligge ved bassenget og kose seg, jeg har til og med begynt å lese en bok! Ikke likt meg i det hele tatt, men er en god bok så da er det greit. Har stort sett hengt med Lionell og Paul fra kurset men har også hengt med Linnea som jeg møtte i Singapore, så man treffer igjen noen av de man møter underveis. Kurset var ferdig på mandag og Paul dro til Bangkok senere på kvelden. Lionell og jeg hadde en natt til på Seashell før han dro til Bangkok på tirsdag.

Bestemte meg for å leie scooter for å ta meg til andre siden av Koh Tao for å treffe igjen Linnea som hadde flyttet dit. Men som dere kanskje vet så gikk ikke den turen så særlig bra for etter bare 200-300 meter etter at jeg satte meg på scooteren så veltet jeg og falt av med trynet først ned i betongen. Det hele skjedde ved at jeg kjørte forbi en bensinstasjon og måtte fylle bensin så bremset hardt, med forbremsa, og svingte samtidig, og det likte ikke scooteren noe særlig. Underlaget var heller ikke det beste med klumpete bettong og grus på toppen. Jeg viste ikke hvor store skadene var før noen som hadde sett meg tryne, må ha vært litt av et syn, sa at jeg burde gå til legen. Der fikk jeg renset sårene mine av en mindre attraktiv ladyboy før legen sydde totalt 17 sting rundt øyet, fire over og 13 under. Legen gjorde en god jobb han, så du trenger ikke å bekymre deg mamma! Anders har det (forholdsvis) bra. Og det kunne jo gått mye verre, med tanke på at jeg jo selvfølgelig ikke brukte hjelm så dum som jeg er. Men men er ikke mye å gjøre noe med det nå, gjort er gjort. Har det bra fysisk, men var drit sur på meg sjøl og irritert mer enn noe annet. Kan ikke bade eller være i vann på en stund så drar til bangkok allerede i dag. Hadde egentlig planer om å dra til Koh Phi Phi men får ikke gjort så særlig mye der nå;-) heldigvis sikret jeg meg dykkerlappen før ulykken så det var jo sånn sett greit at det skjedde nå og ikke før, men hadde jo helst sett at det ikke hadde skjedd i det hele tatt.

Etter at jeg var ferdig hos legen fylte jeg opp scooteren og kjørte dit jeg skulle. Det er jo viktig å komme seg tilbake på hesten med en gang vettu. Møtte Linnea og to andre svenske gutter og jeg ble med de på en snorkletur rundt øya. Ble ikke mye snorkling på meg logisk nok men fikk lest litt mer i boka mi. Senere på kvelden fikk vi oss litt mat, og jeg klarte å miste nøkkelen til scooteren. Som om ikke dagen hadde vært ille nok! Men fant den heldigvis igjen under rillene under bordet vi satt ved takket være en observant svenske. Det var begrenset med overnattingingsplasser på den siden av øya så endte opp med en egen bungalow på toppen av Åsen med en ganske god utsikt, men det er ganske varmt å gå i trapper med en stor sekk på ryggen. Men overlevde og sov godt, gjorde bare litt vondt når jeg la meg over på venstre siden. Onsdag morgen måtte jeg levere tilbake scooteren, og heldigvis så la ikke utleieren merke til de ripene jeg hadde laget, for det var stort sett jeg som fikk de. Og takket være mitt lange hår og pilotbriller la han ikke merke til skadene på meg heller;-) har nå booket billetten til Bangkok, så drar fra øya om noen timer, noe som skal bli godt.

Til tross for mitt lille uhell så har Thailand så langt overgått alle forventninger. Alle drar jo til Thailand og jeg trodde det skulle bli for mainstream rett og slett, men det er jo bare helt fantastisk. Det er jo mainstream men på en god måte og noen ganger må man bare seile med strømmen, er mindre slitsomt på den måten;-) og det er helt klart en grunn til at så mange drar hit. Så ser lyst på livet, prøver i hvertfall.

Miri

Begynner å bli en stund siden jeg skrev sist, og det har sammenheng 
med at jeg har litt begrenset med internettilgang og at det faktisk 
ikke har skjedd så altfor mye å skrive hjem om den siste uken. Dro 
altså fra Melaka lørdag og var framme i Miri på kvelden etter en 
busstur, en del venting, flytur og taxi fra flyplassen. Første natten 
overnattet jeg på det dyreste hostellet i Malaysia så langt, hele 25 
RM noe som tilsvarer litt over 40 kroner og det var inkludert frokost. 
På søndag ble jeg plukket opp av Agan, en gammel venn og mine 
foreldre fra tiden vi bodde her. Jeg bodde hos han i fire netter og 
han viste meg rundt i Miri, og tok meg til det gamle huset vårt og 
andre ting som jeg husker sånn nogenlunde fra da jeg var her i 2000. 
Husker ikke så veldig mye fra tiden jeg faktisk bodde her, da vi 
forlot landet før jeg var to år gammel, men har sett bilder fra den 
tiden i etterkant.

På torsdag ble jeg hentet av Selina, nok en kjenning som meg og Agan 
hadde møtt tilfeldig på tirsdag. Selina bor på en gård et stykke 
utenfor byen så da fikk jeg se litt av landet også. De har enormt 
mange dyr på den gården, bla apekatter, fisker, høns, katter, over 
20 skilpadder, vilsvin og en hund. I tilegg vrimlet det med gekkoer, 
andre øgler, flaggermus, ekkorn og en haug med innsekter. Så koste 
meg der. På veien ser man mange løshunder, katter, rotter og cobraer! 
Det burde jo også ringe noen varsellamper når man ser rotter løpe 
på toppen av ventilasjonsanlegget ved restauranten man spiser på, men 
maten smakte greit den og har ikke fått matforgifting enda. På 
lørdag fikk jeg sett et tradisjonelt Iban Longhouse, som huset 25 
familier og fikk meg også en tur til stranda, dessverre uten å bade 
da badetøyet lå igjen "hjemme". Får mange rare blikk av folk på 
gaten, og føler meg veldig hvit til tider når jeg er den eneste 
utlendingen der. Blir også tatt for å være jente på grunn av det 
lange håret! Men men... På lørdagskvelden ble jeg med i bryllup til 
noen vilt fremmede, noe som var veldig spesielt og koselig, og maten 
var god. På søndag dro vi i kirken for å treffe flere av mammas og 
pappas gamle venner og tok kvelden rolig med et godt måltid grillmat 
og fikk smakt monitor lizard!

Mandag morgen tok jeg fly fra Miri til Kuching og var der noen timer, 
og rakk å få med meg noen museer og litt mat før flyet gikk videre 
til KL. Hadde jo vært i KL før, men bodde nå hos dattera til Selina 
så det var koselig. Tirsdag morgen dro jeg med buss til Georgetown,
en ca 5 timers busstur nordover. Bussene her i Malaysia er fantastiske,
og man sitter bedre her enn man gjoer paa fly. Saa tiden gaar mye fortere.
Men da jeg kom fram til Georgetown saa striregna det, ikke saann pinglerein
som i Norge, her oversvoemmes gatene og traffikken gaar nesten i staa.
Uansett saa endte jeg opp med aa ta taxi fra busstasjonen for ville ikke bli
saa vaat. Kom etterhvert fram til hostellet, og det foerste jeg gjoer der er aa
traakke rett nedi et regnavloep. Saa planen om aa holde seg toer varte ikke
lenge der jeg pluttselig stod med vann til livet. Heldigvis er kameraet vanntett,
og resten av verdisakene hadde jeg lagt i vanntette poser.

Oensker naa aa forlate Georgetown saa fort som mulig paa grunn av et daarlig
foersteinntrykk, Saa drar kanskje til Thailand i natt, eller i morgen. Forhaapentligvis
er vaeret bedre der;-)

Resten av KL og Melaka

På mandag var planen å dra til et enormt akvarium ved Petronas Towers, men det ble for dyrt for enkelte så vi droppet det. Så vi vandret litt rundt i et kjøpesenter og parken utenfor. Vi dro etterhvert tilbake til Chinatown for å finne noe å spise, og Chicken Rice har virkelig blitt en favoritt. Senere på dagen møtte vi en svenske og en aussie. Finn (fra England) og jeg hadde allerede bestilt en dagstur til et Elefant Santuary og svensken ble med oss på det.

Så på tirsdag dro vi avgårde på tur. Og det viste seg at vi hadde
litt tid til overs for vi dro ca en time tidligere enn planlagt, så
sjåføren tok oss med på en svipptur innom Batu Caves. Var her
faktisk også i 2000, og det hadde ikke skjedd store forandringene
siden sist, bortsett fra en 20 meter gullfigur som pluttselig stod ved
inngangen. Det er 272 trappetrinn opp til selve hula, og på vei opp er
det enormt mange apekatter. Og de er ganske så frekke av seg for en
fyr foran oss ble fråståjelt en pose med mat. Hula er enorm med god
utsikt over byen fra toppen. Her fikk vi tatt bilde med en stor øgle
av et slag. Vi var i Batu Caves i ca 45 minutter, noe som holder i
massevis, før turen bar videre mot elefantene.

Før vi dro til selve elefantparken, dro vi innom Deerland, der vi
lokisk nok så mange rådyr, og vi fikk også matet dem. Vi fikk også
sett verdens minste rådyr, som faktisk lignet litt mer på en forvokst
rotte. Vi fikk også holde slanger, øgler og ildere. Mot slutten så
linet vi oss opp på en linje for at en trent apekatt skulle hoppe fra
hodet til hodet, og han ble faktisk sittende på mitt en god stund.
Hovedattraksjonen her var nok uansett det at vi fikk kost med en
Solbjørn.

Etter Deerland fikk vi oss litt lunsj, og selvfølgelig fikk vi chicken
rice. Og nå skulle vi endelig til elefantene. Vi måtte
Først se en introvideo om hvordan man forflyttet elefanter fra et sted
til et annet før vi faktisk kom inn i parken. Da vi kom inn fikk vi
matet noen av elefantkidsa med nøtter før vi fikk matet noen av de
større med vannmelon og bananer. Etterhvert fikk vi også ri dem. Vi
var noen av de første som fikk ri på dem, og det var ganske mange som
skulle ri på dem så fra vi red til vi skulle bade med dem begynte vi
å bade for oss selv nede i elva. Og etter en stund kom også
elefantene. Vi satte oss oppå elefanten som gikk et par meter før den
bare veltet på siden ned i vannet. Det var ganske funny. Til slutt
fikk vi være med på å vaske babyelefantene før vi dro tilbake til
KL. I KL ble vi sittende på takterrassen og spille Idiot og bare kose
oss. Vi dro senere ut for å spise og spille bilijard.
Onsdag morgen begynte med banansjokkoladepannekake til frokost noe som
var helt utrolig digg. Finn og meg selv hadde bestemt oss for å dra
til Melaka, bare for å slappe av litt og komme oss litt vekk fra
storbyen. Det var ca to timer med buss så var vi fremme. Vi fikk
sjekket inn og fikk lånt noen sykler for å se byen på den måten.
Var en ganske slapp kveld med noe god mat, litt tv og live musikk i
cafeen.

Tar det ganske rolig her i Melaka, så torsdag begynte med å spise
litt et sted, før vi gikk et annet sted for å spise. Vi hang på
cafeen en god stund og møtte etterhvert et par engelske jenter som vi
snakket med en god stund. Senere på kvelden så ble vi med på en
gåtur i byen på kvelden som vi endte med nok et restaurantbesøk.
Maten er bare så god her, og så billig, dyreste så langt med drikke
er ca 20 kroner! Før vi la oss fikk vi oss litt satay og spilte kort,
så nyter late dager gitt. Har ikke mange bekymringene, eneste er vel
kanskje hvor skal man dra neste dag, og er litt redd for at to mnd her
i Asia er litt for lite... Menmen, er fortsatt ung og har mye tid
igjen som jeg kan bruke på å reise.

Fredag begynte med et godt måltid med BBQ Pork Rice. Deretter dro Finn
og jeg ut for å få litt kulturelt påfyll. Var innom flere museum og
fikk til og med puttet inn en time i bassenget før vi gikk på et
museum til, og alt dette før fem;-) Senere i kveld blir det nattmarked
her i Chinatown så det blir sikkert moro.

Singapore og KL

Paa lordag dro Lars, Linnea og meg selv ned til Sentosa Island for a slikke litt sol og bade litt. Men jeg glemte selvfolgelig aa ta paa solkrem, og ettersom Singapore bare ligger 1 grad nord saa ble jeg ganske saa solbrent. Etter noen timer paa stranda dro vi inn til byen for aa faa i oss noe mat og shoppe litt. Jeg droppa shoppingen for gidder ikke fylle sekken med en gang, dessuten finnes det billigere steder enn Singapore aa shoppe. Saa jeg forlot de og gikk en lang omvei tilbake til hostellet. Jeg gikk ned for aa se verdens storste fountain, The Fountain of Wealth. Den var ganske fin med fint lysshow. Pluttselig skrur vannet seg av, og det er mulig aa gaa helt inn i sentrum av den. Gaar man tre ganger rundt den skal det vistnok bringe hell og lykke, noe som kommer godt med paa en slik reise. Motte Linnea paa hostellet og fikk sagt hadet til Lars foer vi dro ned til Clark Quay for aa prove en Singapore Sling, lokaldrinken der nede. Singapore er en meget spesiell by med fine restauranter og barer saa vi hadde en veldig fin kveld paa byen. Men vi var ikke lenge ute, for vi skulle begge opp tidlig sondag for aa dra til Kuala Lumpur (KL). La meg noksaa med en gang vi kom tilbake, men slet med aa sove for det gjorde vondt aa ligge paa siden og paa ryggen, men fikk noen timers sovn foer jeg maatte opp klokken 6.

Toget mitt gikk 07.40 og var framme i KL litt foer 3. Gikk fra togstasjonen til Chinatown der jeg fant overnattingsplassen etter litt om og men. Bruker Lonely Planet boekene til aa finne overnatting noe som har fungert veldig bra, med kart slik at du lett kan navigere deg dit. Moette raskt en gutt fra England og en fra Finland som jeg hang med resten av kvelden. Vi dro til Petronas Towers og noet utsikten over KL foer vi tok oss noe aa spise. Maten her er utrolig billig, og man kan spise seg mett og faa slukket toersten for en tier (10 NOK), og overnattingen koster 20 kroner natta. Saa kan ikke klage over at pengene akuartt flyr ut av kontoen helt enda:-) men naa brukte jeg litt over 1000 norske i Singapore, men det er jo tilnaermet et vestlig land og priser deretter. Tar straks kvelden, blir moro aa se hva morgendagen bringer!