tirsdag 2. mars 2010

Luang Prabang og 4000 Islands

Vi kom fram til LP klokken halv fem på morgenen etter en mindre behagelig busstur som var advertert som VIP, men viste seg å være en stappfull lokalbuss. Fikk ikke mye søvn på bussen så det første vi gjorde var å skaffe oss en tuk tuk til hotellet vi hadde reservert kvelden før. Det viste seg derimot å ikke være noen ledige rom før etter checkout så vi snek oss inn på et annet hotell og sov litt i hagen der. Klokken seks på morgenen er det mulig å kjøpe mat for å gi til munkene som da går på sin matsankingsrunde. Siden vi allerede var oppe så gjorde vi det. Jeg var litt småsulten selv så spiste litt av maten jeg skulle gi bort og den var ganske god, med sticky rice og kokkoskaker. Etter der dro vi tilbake til hotellet vårt som hadde funnet et ledig rom til oss på et søsterhotell ett par minutter unna. Vi dumpet baggene der før vi gikk ut for litt frokost og sightseeing. LP er på Unescos World Heritage List, og det med god grunn for det var en veldig fin by. Bykjernen ligger på en halvøy, omgitt av The Mekong og en tilsluttende elv. Etter en liten tur langs elva så vi hovedtempelet i LP. Etter en siesta og litt boklesing (er nå på min tredje bok denne på denne reisen og leser lå Dan Browns "Engler og Demoner") dro vi ut på nattmarkedet som strekker seg langs hele hovedgata. Jeg fikk meg litt stekt kylling og sticky rice, som
har blitt en favoritt takket være besøket hos Ragnhild. Etter litt mat gikk vi langs bodene og sjekket ut utvalg og priser men klarte å stå i mot å kjøpe noe denne kvelden.

På fredag dro vi til Kuang Xi Waterfall som ligger ca 45 minutter unna med tuk tuk. Veiene her i Laos er overraskende gode, men de idotene av noen sjåfører gjør at man ikke føler seg særlig trygg der man sitter på et lasteplan uten noen som helst form for beskyttelse. Det hjelper heller ikke at sjåføren bulker bort i bilen foran i det den sakker ned, alle svinger kuttes kjører 80 i 30 sone gjennom landsbyer med unger på alle kanter. Men vi kom oss levende fram, og turen var virkelig verdt det for har aldri sett en finere foss. Ben og Malin
trosset det kalde været (rundt 15-16 grader) og tok seg en dukkert i det kjølige vannet, mens jeg meldte meg frivillig til å ta bilder og passe på tinga. Etter dukkerten gikk vi opp til hovedfossen som ikke var like pen som de mindre, men fortsatt verdt en titt. Videre gikk vi inn i skogen bak fossen og nøt den rolige regnskogen uten alle turistene. Etter noen timer i dette vakre landskapet var der tide å begi oss på den farefulle ferden tilbake til LP. På denne reisen har
jeg blitt et totalt A-menneske og det er godt med en liten ettermiddagslur. Har til og med hatt ett par kopper med Laokaffe, dog med mye sweet milk. Etter vår lille siesta bar det ut på nattmarked igjen for å få oss litt mat. Denne kvelden klarte jeg ikke å stå imot min kjøpelyst og endte opp med å kjøpe et sverd i (vistnok) 80 prosent sølv og noen andre smågaver. Så hvis noen av dere som leser
dett har lyst på en liten gave så er det bare å skrive en ønskeliste i kommentarfeltet så skal jeg se hva jeg får gjort med det, kommer litt ann på plass i sekken.

Ben forlot oss lørdag morgen for han måtte ta fly til Bangkok. Så da var det meg og Malin igjen. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ta fly til Hanoi, men nå virker det som om jeg dropper å dra til Vietnam i det hele tatt i denne omgang. Vi leide noen sykler og prøvde å finne en annen foss, men det viste seg å være et stykke dit så vi droppa det. Uansett så fikk vi oss en kjempe fin sykkeltur og vi tok turen innom et lokalt marked, der jeg fikk kjøpt meg en ny sekk. Til kvelden ble det en fantastisk god indisk middag etterfulgt av nok en
tur på nattmarkedet der det ble noe mer gaveshopping. Malin hadde overtalt meg til å bli med på en tre dagers trekkingtur med kayaking og elefantriding på søndag så det ble nok en tidlig kveld for vi måtte opp tidlig.

Stod opp klokken syv på søndag for å kjøpe meg et nytt minnekort til kameraet da jeg har fått virus på det andre ette at jeg koblet det til en offentlig pc, dum som jeg er. Derfor kommer det dessverre det ingen bilder på forrige post, eller til begynnelsen av denne på en stund. For forhåpentligvis får jeg fikset kortet slik at jeg får tilgang på bildene etterhvert. Etter at det nye kortet var i boks, ble det frokost før vi ble henta til trekkinga klokken ni. Vi kjørte ca
en time nordover før vi ble satt av i en grøftekant for der skulle tydeligvis trekkinga begynne. Veien vi begynte å gå på var i utgangspunktet en traktorvei så trekkinga begynte ganske lett og vi krysset noen elver her og der. Det var bare meg og Malin som var med på den turen og med vår engelsksnakkende guide, Dui, gikk praten lett. Vi møtte også ett aussie par fra Adelaide, som har vært mye i Miri for de bodde en tid i Brunei så fikk pratet litt med de også. Verden er ikke stor gitt. Etter halvannen time kom vi til første landsby der vi hadde en meget god stekt ris til lunsj. Etter litt avslapping der begynte den virkelige oppstigningen til den landsbyen vi skulle overnatte i. Heldigvis var det ikke altfor varmt og det blåste litt når vi kom på toppen. Etter noen timers gjevn oppstigning kom vi fram til den landsbyen vi skulle bo i. Det første vi gjorde var å gå ned til den lille elva de hadde for å vaske oss på landsbystil. Fylte en bøtte med vann og begynte å skrubbe, og fikk ganske mange rare blikk da jeg stappet hele hodet ned i bøtta.

Da vi var ferdig med vasken gikk vi gjennom hele landsbyen, til toppen av den, for vi skulle bo hos landsbyhøvdingen. Vi hilste på familien og la fra oss tinga der før vi gikk ut for å se litt på landsbylivet. Trøtte som vi var, fant vi en benk oppi en skråning med utsikt over store deler av landsbyen. Vi så dyr overalt; kuer, griser, hunder, katter, høner, kalkuner og hester som gikk fritt. Barna lekte med en treball over et nett, mens andre akte på halve vannkanner ned
grusbakken. Landsbyen er ikke helt adskilt fra omverdenen, men de lever der enkle liv der oppe. Men de nyter noen goder, som strøm fra en generator og en "ismoped" som kommer og selger is. Før middag kommuniserte vi med høvdingen med tegnspråk, og skrev i gjesteboka. Malin tilbudte han røyk, som han røykte gjennom en slags vannpipe av bambus. Den brukes helt sikkert orginalt til opium, for Dui sa det at på kveldene så satt gjerne menna og røykte og snakket sammen. Til middag fikk vi curry, gresskarsuppe og sticky rice, så det smakte. Like etter middag, sånn i ni tiden, gikk Malin og jeg og la oss for vi var så trøtte og slitne. Men det ble en lang natt, for vi sov ikke så veldig godt på det harde underlaget og det papiret av en pute vi hadde fått. Siden det er noen av dere der ute som tar spesiell glede av at jeg lider og har det vondt (spesielt deg Tage) så skal dere vite det at jeg fikk problemer med magen og måtte ut i mørket for å gjøre mitt. Fant meg en avsidesliggende busk og satte i gang. Pluttselig begynner jeg å høre lyder og rasling rundt meg, lyser rundt og ser en hund som knurrer. Prøver å jage den vekk, men hører flere lyder på alle kanter nå. Forter meg å bli ferdig, og i det jeg reiser meg og går bort stormer det tre-fire griser fram og begynner å spise opp det jeg nettopp la fra meg. Trenger ikke flushe her nei!

Fikk sovet litt i løpet av natta, og våknet til frokost i ti tida. Etter frokost ble det avskjed med høvdingen gjennom Dui som tolk, før vi begynte nedstigningen på vei til neste landsby. Kom fram dit etter to timer og slappet av der en god stund. Den landsbyen var mer utviklet enn den forrige, med bilvei helt frem og enorme paraboler her og der. Vi fikk også kjøpt oss litt brus å drikke. Litt boklesing og soving senere var vi på veien igjen, mot den siste landsbyen. Kom fram dit rundt seks, og tok oss et velfortjent bad i elva der. Etter litt mer boklesing og kortspilling, spiste vi mat som besto av sticky rice og vannbøffel. Etter mat satt vi og prata lenge med Dui om alt mulig før vi tok kvelden i ti tiden. Og denne natta sov vi mye bedre.

Etter frokost på tirsdag kjørte vi et lite stykke nedover elva før vi ble satt av og bærte kayakene ned til vannet. Malin og jeg delte en tomannskayak mens Dui hadde sin egen. Det var lenge siden jeg hadde padlet kayak, så var litt rusten i starten. Men kom fort inn i rytmen igjen. Det morsomste var når vi padlet ned strykene. Padlet i ca en time før vi tok en pause med bading og soling før vi fortsatte nedover. Landskapet og elva var bare helt utrolig. Noen timer og
vannblemmer senere kom vi fram til dit vi skulle ri på elefantene. Først satt vi begge på en elefant på en slags benk og red ca en time gjennom skogen. Da vi kom tilbake fikk vi opplæring hvordan vi styrer elefanten med kommandoer for nå skulle vi ri hver vår helt selv, mahoot style, altså på nakken. Red elefantene ned til vannet der vi skulle vaske de. De hadde også lært opp elefantene til å sprute på de som satt på så ble ganske våt jeg også, spesielt når hele
elefanten gikk under vann.

Etter at vi hadde ridd opp elefantene igjen dro vi tilbake til LP og derfra bestemte vi oss for å ta første nattbuss til Vientiane. Vi rakk dessverre ikke å dusje først så vi satt i skitne klær hele veien på nok en overstappa "VIP" buss. I Vientiane dro vi rett til den sørlige busstasjonen for å ta buss videre tilbake til Pakse. Vi var heldigere med den bussen for vi satt helt foran oppe i en dobbeltdekker, så jeg kunne strekke ut beina helt og hadde panorama utsikt, Vi kom fram dit rundt åtte, og da hadde vi nesten ett helt sammenhengende døgn på buss. Neste morgen dro vi til Si Phan Don, også kjent som 4000 Islands, som dannes av The Mekong og ligger på grensa til Kambodsja. Her var vi i tre dager og bada og kosa oss. Den ene dagen leide vi tube og var hele dagen på den. En annen dag leide vi sykkel og så øyene på den måten. Innimellom all avslappingen har det blitt litt boklesing og lokalfester. Fikk litt festivalstemning.

Etter fire netter på disse øyene var det på tide å forlate Laos. Kom på nok en overstappa buss, men fikk meg i hvertfall ett sete i motsetning til de 15 som satt og stod i midtgangen. Men har nå endelig kommet meg til Siem Reap, og skal nyte Angkor Wat i noen dager.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar