Kampala og Øystein

Dro til Kampala på fredag for å være sammen med de norske der mens jeg ventet på Øystein som skulle komme på tirsdag. Møtte Birgit og Kikki på Speke Hotel og ble boende hos dem gjennom helgen. Fant på mye spennende sprell, bl.a. teater, film, Ticket to Ride, afrikansk marked m.m. Hadde det veldig koselig, og det var godt å kunne snakke norsk igjen.

På mandag var jeg så vidt innom Miles 2 Smiles der Kikki og Birgit jobber. Der ble jeg godt mottatt av ungene. De flokket seg rundt meg og syntes det var veldig rart med hår på leggen og armene. Dreadsa mine var det også veldig gøy å dra litt i. Det virket som om de prøvde å rive av meg shortsen og de så opp under t-skjorten for å sjekke om jeg var hvit der også. På et tidspunkt hadde jeg så mange kids rundt meg og fastklemt til beina at jeg mista balansen og dro med meg et par unger i fallet. Det ente heldigvis godt, med litt moderat gråting.



På tirsdagskvelden kom Øystein og Birgit, Kikki og meg selv hadde dratt ut til flyplassen for å møte han. Jentene hadde på seg nasjonaldrakten gomaz, som er en fargerik kjole. Birgit fikk overtalt meg til å binde et laken rundt livet, ta på meg en av hennes skjorter og binde en turban på hodet. Vi kalte det den mannlige formen for gomaz. Det ble et veldig godt møte med Øystein da han kom ut av flyplassen.

På onsdag dro vi opp til Mbale og vi har nå begge kommet trygt inn i leiligheten. Ble dessverre overrakt dødsbudskapet om at Øystine hadde tatt kvelden på søndag. Hun hadde vært syk, og hadde ikke vært helt seg selv da jeg dro på fredag. Men hadde håpet på å få mer tid sammen, og trodde ikke det skulle gå så fort. Men nå har jeg heldigvis Øystein til å holde meg med selskap. Øystine er borte, men Øystein er en meget god erstatning. Du skal heller ikke se bort i fra at jeg kjøper meg ei ny høne når den rette høna byr seg.