Reisen har begynt

Etter halvannen måned med prepping og undervisning på Hald Internasjonale Senter er vi nå endelig klare for å dra ut i den store verden. Eller klare og klare, kan man noen gang bli helt klar for å dra 7 måneder til et fremmed land og kultur. Reiselysten og frykten for det ukjente kjemper en vill kamp inne i huet, og akkurat nå leder fremmedfrykten. Hva er det jeg har blitt med på!? Det er jo galskap. Kom vel og merke hjem fra en reise på nesten ett halvt år for bare noen måneder siden, for så å dra rett ut igjen! Og siden jeg allerede har vært borte så lenge en gang, burde det egentlig ikke være noe problem å gjøre det igjen. Men det er det altså. Den reisen jeg nå begir jeg ut på er en helt annen enn den jeg har kommet meg hjem fra. Nå skal jeg bo 7 måneder i ett land, så det blir som om jeg flytter dit. Den tanken skremmer meg litt, og merker at det er mye tyngre å dra denne gangen enn det var sist. Nå er jeg ikke lenger en turist som kan gjøre som han vil, men skal nå bo i kulturen og ha et mye større ansvar for diverse og ta for meg oppgaver som jeg ikke er vandt til. Jeg kommer nok til å oppleve uvandte situasjoner på godt og vondt. Det kommer til å bli et år av en annen verden som helt sikkert kommer til å forandre mitt syn på enkelte ting og bli en meget god erfaring. Det skal bli interessant å lære og leve i en annen kultur og bli kjent med lokale og bli en del av et annet samfunn. Samtidig kommer jeg nok til å lære mer om Norge, og se på en del ting vi gjør her i Norge med andre øyne.

Jeg skal jobbe for en organisasjon kalt CRO (Children Restoration Outreach) som er støttet av Strømme Stilftelsen. CRO er så langt jeg forstår det et dagsenter for gatebarn, der de får gå på skole, spise og leke. Det finnes flere CROer i Uganda og jeg blir stasjonert på den som ligger i Mbale, som ligger fire timer unna Kampala nærmere grensa til Kenya. Min jobb her blir å være lærer og/eller sosialarbeider for disse ungene. Så det høres ut som et veldig spennende arbeid, med en del utfordringer. Jeg blir eneste fra Hald i Mbale i alle fall de tre første ukene, noe som har sine fordeler og ulemper. Fordelene er at jeg får en stor leilighet for meg selv, blir nødt til å oppsøke lokale folk med en gang og har kanskje muligheten for å komme inn i ting med en gang. Ulempen med det er jo at jeg kommer til å få sykt mange inntrykk de første ukene som jeg ikke har mulighet til å dele med noen som føler det samme. Skal nok overleve det også, for det er jo horder med Hald-studenter i Uganda så er jo ikke verre enn å ta en liten tur til de hvis det skulle bli for mye.

Jeg er nå i Lørenskog, på besøk hos Marie og venter på at vi skal bli kjørt til flyplassen, reisen har derfor begynt. I ganen står det en overfylt bag og to sekker og satser på at jeg har husket alt. Det virker så sykt urealistisk at jeg forlater Norge om 4,5 timer. Vi blir heldigvis en god gjeng på flyplassen samtidig som kan kose oss før vi drar, og vi møter enda flere i Amsterdam så der blir det nok en koselig/tårevåt avskjed med de andre elevene som spres for alle vinder.

Begynte å skrive dette blogginnlegget på bussen fra Skien til Oslo tidligere i dag, og har siden det hatt god tid til å tenke og reflektere. Jeg begynner sakte men sikkert å bli klar for å dra og nervene har roet seg litt. Vi får se om det holder når jeg kommer til flyplassen. Men nå blir det litt avslapping før jeg setter nesa mot flyplassen. Snakkas Norway;-)