Mbale

Etter en god fire timers kjøretur fra Kampala var jeg endelig fremme i Mbale. Der ble jeg møtt av Patience og av gutta som bor ved siden av. I det huset vi har er det en leilighet som vi disponerer og rett utenfor vår dør er det et bibliotek som kan disponeres av studenter. På andre siden av huset bor det fire tidligere CRO studenter som nå går på videregående. Disse guttene har vist meg rundt og vært godt selskap den første uken.



På mandag begynte jeg og jobbe på CRO. De to første ukene mine der kommer jeg til å bli introdusert i alle de aktivitetene som CRO holder på med. Har blant annet fått vært med på ”gatevandring” der vi går ut på gaten for å se etter gatebarn som har lyst til å begynne på CRO. Vi snakker med dem vi møter og hører om de kunne vært interessert i å begynne på CRO. Det er ingen tvang, og alle de ungene som er på CRO er der frivillig. Jeg har fått blitt med i timene og fått lært bort litt matte og engelsk. CRO driver også med samfunnsarbeid og har startet flere kvinneklubber og mannsklubber samt spare/låne grupper som jeg har fått vært med og sett.

På onsdag har vi fri fra CRO og jeg benyttet den sjansen til å få Stella og Kettie til å lære meg å lage noe ugandisk mat. Etter å ha kjøpt alt vi trengte på markedet dro vi hjem til meg. Der lærte jeg å lage chapati, brun ris, kål og en slags kjøttgryte. Vi var ganske gode og mette etterpå for å si det sånn. På onsdagskvelden skulle jeg møte noen på banen for å spille fotball, men de var ikke der. Men det var det lokale bokselaget, og jeg ble med på treningen deres. Så fikk løpt fikk litt og hoppet opp og ned trapper.

Den første uka har vært veldig bra, med mange nye inntrykk. Gleder meg til å fortsette å jobbe her.

Fremme

Etter halvannen times flytur kom vi til Amsterdam. Der ble det avskjeder med de som skulle til Sør-Amerika og de som skulle til andre land i Afrika. Så ble det en åtte timers flytur ned til Entebbe, og med film, musikk, helt ok mat og snille flyvertinner så tok ikke flyturen sånn altfor lang tid. På flyplassen ble vi møtt av de fleste sjefene for de forskjellige organisasjonene vi skulle jobbe for, pluss et par studenter fra Hald som dessverre måtte tilbake til Uganda på grunn av visumtrøbbel. Men for oss var det veldig godt å treffe de igjen og se noen kjente ansikter. Etter den varme velkomsten bar det ut i en buss, og det ble en veldig morsom tur til Kampala med spente norske ungdommer ombord. Vi ble kjørt til en restaurant og fikk et overraskende godt måltid før vi ble kjørt til hotellet. Der fikk vi våre egne rom og sov som steiner hele natta.

Morgenen etter ble vi hentet på hotellet klokken ti og det ble en lang dag på kontoret til Strømme med masse informasjon. Fikk oss nok en god lunsj og fikk gjort litt shopping av dagligvarer. På kvelden møttes alle til middag på hotellet, noe som viste seg og være et meget dårlig valg for vi ble sittende og vente i over to timer på maten. Men når maten endelig kom var den god nok for de fleste. Martin derimot presterte å pøse på med chillisaus på chipsen istedenfor ketchup så han spiste ikke så altfor mye. Vi andre fikk i alle fall lagt oss gode og mette etter det måltidet.

Begynte fredagen med devotion på Strømmekontoret før vi dro ut på shopping. Jeg fikk kjøpt meg ny telefon og ugandisk telefonabonnement. Etter shoppingen dro vi til Entebbe og til Uganda Wildlife Center, som i utgangspunktet er en dyrepark, der vi fikk se på diverse dyr fra Afrika. Etter noen timer der ble det lunsj på et hotell med mer informasjon, før vi dro tilbake til Kampala. Det hadde vært en lang dag med mye kjøring og info så vi dro rett tilbake til hotellet for å slappe av der. Og det ble litt internett og en kjapp brus i baren før vi tok kvelden. I morgen splittes vi på hotellet opp i forskjellige retninger. Jeg for min del drar til Mbale der jeg skal bo de neste månedene, og gleder meg veldig til det.

Reisen har begynt

Etter halvannen måned med prepping og undervisning på Hald Internasjonale Senter er vi nå endelig klare for å dra ut i den store verden. Eller klare og klare, kan man noen gang bli helt klar for å dra 7 måneder til et fremmed land og kultur. Reiselysten og frykten for det ukjente kjemper en vill kamp inne i huet, og akkurat nå leder fremmedfrykten. Hva er det jeg har blitt med på!? Det er jo galskap. Kom vel og merke hjem fra en reise på nesten ett halvt år for bare noen måneder siden, for så å dra rett ut igjen! Og siden jeg allerede har vært borte så lenge en gang, burde det egentlig ikke være noe problem å gjøre det igjen. Men det er det altså. Den reisen jeg nå begir jeg ut på er en helt annen enn den jeg har kommet meg hjem fra. Nå skal jeg bo 7 måneder i ett land, så det blir som om jeg flytter dit. Den tanken skremmer meg litt, og merker at det er mye tyngre å dra denne gangen enn det var sist. Nå er jeg ikke lenger en turist som kan gjøre som han vil, men skal nå bo i kulturen og ha et mye større ansvar for diverse og ta for meg oppgaver som jeg ikke er vandt til. Jeg kommer nok til å oppleve uvandte situasjoner på godt og vondt. Det kommer til å bli et år av en annen verden som helt sikkert kommer til å forandre mitt syn på enkelte ting og bli en meget god erfaring. Det skal bli interessant å lære og leve i en annen kultur og bli kjent med lokale og bli en del av et annet samfunn. Samtidig kommer jeg nok til å lære mer om Norge, og se på en del ting vi gjør her i Norge med andre øyne.

Jeg skal jobbe for en organisasjon kalt CRO (Children Restoration Outreach) som er støttet av Strømme Stilftelsen. CRO er så langt jeg forstår det et dagsenter for gatebarn, der de får gå på skole, spise og leke. Det finnes flere CROer i Uganda og jeg blir stasjonert på den som ligger i Mbale, som ligger fire timer unna Kampala nærmere grensa til Kenya. Min jobb her blir å være lærer og/eller sosialarbeider for disse ungene. Så det høres ut som et veldig spennende arbeid, med en del utfordringer. Jeg blir eneste fra Hald i Mbale i alle fall de tre første ukene, noe som har sine fordeler og ulemper. Fordelene er at jeg får en stor leilighet for meg selv, blir nødt til å oppsøke lokale folk med en gang og har kanskje muligheten for å komme inn i ting med en gang. Ulempen med det er jo at jeg kommer til å få sykt mange inntrykk de første ukene som jeg ikke har mulighet til å dele med noen som føler det samme. Skal nok overleve det også, for det er jo horder med Hald-studenter i Uganda så er jo ikke verre enn å ta en liten tur til de hvis det skulle bli for mye.

Jeg er nå i Lørenskog, på besøk hos Marie og venter på at vi skal bli kjørt til flyplassen, reisen har derfor begynt. I ganen står det en overfylt bag og to sekker og satser på at jeg har husket alt. Det virker så sykt urealistisk at jeg forlater Norge om 4,5 timer. Vi blir heldigvis en god gjeng på flyplassen samtidig som kan kose oss før vi drar, og vi møter enda flere i Amsterdam så der blir det nok en koselig/tårevåt avskjed med de andre elevene som spres for alle vinder.

Begynte å skrive dette blogginnlegget på bussen fra Skien til Oslo tidligere i dag, og har siden det hatt god tid til å tenke og reflektere. Jeg begynner sakte men sikkert å bli klar for å dra og nervene har roet seg litt. Vi får se om det holder når jeg kommer til flyplassen. Men nå blir det litt avslapping før jeg setter nesa mot flyplassen. Snakkas Norway;-)

Kenya og Aud

Dro til flyplassen fra Bangkok paa torsdag, og tok flyet som gikk like etter midnatt ned til Nairobi, Kenya. Der moette jeg Audhild for foerste gang paa 5 mnd noe som var et veldig godt gjensyn. Derfra tok vi fly til Mombasa sammen med Mirijam, en annen jente fra Hald. I Mombasa sjekker vi inn paa hotellet og moeter Ragnhild, nok en jente fra Hald, foer det bar rett til bassenget for aa slikke sol. Paa kvelden ble et restaurantbesoek foer det ble mer avslapping paa hotellet. Stort sett alle dagene her ble saann. Paa soendag bestemte vi oss for aa dra paa kino og vi saa The Blind Side, en film som viste seg aa vaere veldig bra. Etter kinoen bestilte vi pizza som vi tok med tilbake til hotellet. Der finner meg og Aud ut at noen har laast seg inn paa rommet vaart og stjaalet Auds ipod, telefon og pc samt min ipod. Det var litt daarlig stemning, og vi endte opp med aa vaere fire timer paa politistasjonen paa mandag for aa faa rappotert hendelsen. Etter vaart lille opphold hos politiet bar det til byen for jentene skulle shoppe. Ble avslapping paa hotellet igjen paa kvelden foer vi tok fly fra Mombasa til Nairobi neste morgen.

Vel fremme i Nairobi drar vi direkte fra flyplassen til Focussenteret i Kasarani, der vi skulle bo. Etter det dro vi ned til byen for aa se litt og tok en matbit der nede foer vi dro tilbake. Afrika er noe helt annet enn Asia, og jeg var ikke helt forberedt paa overgangen saa fikk et lite kultursjokk. Alt er anderledes her, transport, mat, penger, osv... Det er litt stress i lengden aa bli vandt til alt paa nytt hele tiden, men det er en del av reisinga. Paa onsdag dro vi til Karen, en finere bydel i Nairobi, og spiste god vestelig mat og saa nok en film paa kino. Denne gangen saa vi Up In The Air, men vi kunne heller sett The Blind Side et par ganger til for den var ikke noe saerlig. Men det er godt aa koble av litt med en film og faa litt hjemmefoelelse i alle fall naar jeg er sammen med Aud. Paa torsdag tok vi en dagstur til Nakuru, et par timer unna Nairobi for aa moete Hellen, en dame Aud jobber med, og for aa se paa det stedet Aud naa bor og jobber i. Det var en ganske morsom kjoeretur, og inne i mellom duppene fikk jeg se mine foerste ville zebraer:-) Paa fredag dro vi til Mathare, Kenyas nest stoerste slum med ca 600 000 innbyggere, for aa se hva Aud faktisk har dreve paa med her nede. Vi begynte i "barnehagen" og ungene der var bare kjempe soete. Og det aa ta bilder med blits og aa loefte de hoyt under taket var kjempe populaert. Videre gikk vi ned i selve slumme sammen med Charlie P som guide. I gatene renner det drit og soeppel flyter over alt, folk bor i blikkskur centimeter fra hverandre og nede ved "elva" som ser mer ut som en aapen kloakk er lukten enda vaerre og griser staar og spiser av moekka. Men midt oppe i all elendigheten saa smiler de fleste barna og hilser deg med "how are you?" uten aa vite helt hva det betyr. For meg saa var det nok veldig oppbyggende aa vaere med barna der, for det faar tankene vekk fra aassen de faktisk lever og har det. Naar vi kom tilbake til Focussenteret lagde Aud ugali til oss og vi slappet av der resten av kvelden.

Loerdag morgen tok vi taxi til byen og jeg ble satt av paa det hotellet som jeg skulle moete min gruppetur. Savner virkelig det aa vare med kjente nordmenn igjen saa har litt hjemlengsell naa, men faar nok tankene over paa andre ting snart skal du se. For naa begynner reisen videre:-)

Kambodsja og Bangkok (again)

Tirsdagen begynte med aa leie en sykkel for saa aa finne meg et passende sted aa spise frokost. Sightsa rundt i Siem Reap en god stund foer jeg fant meg et nytt sted aa sove, det nye stedet hadde nemlig svoemmebasseng:-) Jeg moette en gruppe norske jenter paa bussen fra Laos, og skulle moete de senere paa kvelden for aa se solnedgangen over Angkor landskapet. Vi tok tuktuk inn dit, og vi var ikke de eneste som hadde planer om aa se solnedgangen, saa vi gikk i koe hele veien opp til tempelet. Trappene opp til toppen av tempelet var kjempebratte, nesten som aa gaa i stige opp til toppen. Det var en helt grei solnedgang, synes for mye folk oedela litt. Etter solnedgangen gikk vi i koe ned igjen til tuktuken og kjoerte tilbake til byen.

Paa onsdag moette jeg igjen jentene for aa ta den "lille runden" gjennom Angkor templene. Foer jeg dro hit trodde jeg det var snakk om ett tempel, nemlig Angkor Wat som alle har hoert om, men det viste seg aa vaere mange templer i alle stoerelser og fasonger. Vi begynte runden med hovedtempelet Angkor Wat, som er et helt enormt tempel med vann rundt hele yttermuren. Etter en god stund med vandring her saa ble det drikkepause mens mange barn proevde aa selge oss postkort og armbaand. De tar ikke ett nei for ett nei og gir seg ikke foer du har kjoept litt av alle. Det var veldig slitsomt, men man aksepterer det (dessverre) etter hvert. Etter Angkor Wat dro vi til neste tempel som het Bayon. Et relativt stort tempel med store ansikter som detaljer paa kuplene. Etter Bayon ble det lunsj med enda flere barn som skulle selge ting. Etter lunsj ble det Ta Prohm, tretempelet som ble brukt i Tomb Raider filmen. Her har naturen faatt vokse fritt paa og rundt tempelet som gjorde at det ble en ganske fin stemning der. Ta Prohm var siste tempelet paa den lille runden og etter det saa dro vi tilbake til Siem Reap. Paa kvelden moette vi to andre nordmenn og spiste mat paa deres hotell for der hadde de alt for en dollar. Etter mat dro vi til "The Bar street" og satte oss paa Angkor What Bar. Men tok kvelden ganske tidlig for skulle opp tidlig paa torsdag for aa ta "den store runden" paa Angkor.

Sto opp tidlig og moette kineseren som jeg skulle dele tuktuk med. Vi delte dormroom sammen og hadde avtalt det kvelden foer. Den store runden tar for seg flere templer enn den korte runden som laa litt lenger unna. Vi delte tuktuk, men gikk hver for oss paa templene saa jeg fikk se templene i mitt eget tempo noe som var veldig greit. Vi dro ogsaa til et tempel som ligger ganske langt unna, kalt Banteay Srei. Dette var et ganske lite tempel, men hva det manglet i stoerrelse tok det igjen for med detaljer. Etter dette tempelet gjorde vi oss ferdig med den store runden foer vi saa solnedgangen over en innsjoe. Det var nesten ingen folk der og det var ett mye bedre sted aa se solnedgangen fra. Etter solnedgangen dro vi tilbake til byen der jeg spiste mexicansk mat med jentene foer det ble en ny kveld paa "The Bar Street". Det ble en ganske tidlig kveld den dagen ogsaa, for skulle se soloppgangen paa Angkor Wat.

Sto opp klokken fem paa morran og tok med meg sykkelen paa tuktuken til Angkor Wat for aa se soloppgangen. Fant meg en stol ved vannet foran Angkor Wat og satte meg og venta paa at sola skulle reise seg. Det var en helt fantastisk skue aa se siluetten av Angkor Wat med sola som sakte men sikkert sto opp bak. Det var verdt aa staa opp saa tidlig for det her. Moette ogsaa tre norske 19 aaringer fra Skien der jeg sto og venta, saa det var litt sproett. Det viste seg at vi hadde mange felles bekjente. Verden blir bare mindre og mindre. Etter soloppgangen syklet jeg den lille runden og tok for meg noen templer som vi droppa foerste dagen, og jeg saa Ta Prohm (tretempelet) en gang til for det hadde blitt min favoritt favoritt. Syklet tilbake til byen og moette de andre til frokost rundt ti-elleve tiden. Etter den travle morgenen ble fredag en ganske slapp dag som igjen endte paa "The Bar Street".

Paa loerdag forlot jeg Siem Reap, Kambodsja og dro tilbake til Bangkok, Thailand. Kom fram til Bangkok paa kvelden og sjekket inn paa et litt finere hotell enn sist som ogsaa hadde et svoemmebasseng. Paa soendag ble det shopping paa Chatuchak Weekend Market. Dro tomhendt dit, og kom tilbake med en fullstappa sekk og en pose. Gikk litt crazy kan man si, det er bare saa billig her. Ellers her i Bangkok slaar jeg i hjel tiden med masasjer, soling, bading og enda mer shopping mens jeg venter paa aa reise til Afrika. I morgen skal jeg paa en dagsutflukt til det flytende markedet og tigertempelet, der man kan klappe voksne tigre saa det blir nok moro. Drar til flyplassen paa torsdag men flyet gaar ikke foer like over midnatt, men til fredag blir det Afrika og Aud!!

Luang Prabang og 4000 Islands

Vi kom fram til LP klokken halv fem på morgenen etter en mindre behagelig busstur som var advertert som VIP, men viste seg å være en stappfull lokalbuss. Fikk ikke mye søvn på bussen så det første vi gjorde var å skaffe oss en tuk tuk til hotellet vi hadde reservert kvelden før. Det viste seg derimot å ikke være noen ledige rom før etter checkout så vi snek oss inn på et annet hotell og sov litt i hagen der. Klokken seks på morgenen er det mulig å kjøpe mat for å gi til munkene som da går på sin matsankingsrunde. Siden vi allerede var oppe så gjorde vi det. Jeg var litt småsulten selv så spiste litt av maten jeg skulle gi bort og den var ganske god, med sticky rice og kokkoskaker. Etter der dro vi tilbake til hotellet vårt som hadde funnet et ledig rom til oss på et søsterhotell ett par minutter unna. Vi dumpet baggene der før vi gikk ut for litt frokost og sightseeing. LP er på Unescos World Heritage List, og det med god grunn for det var en veldig fin by. Bykjernen ligger på en halvøy, omgitt av The Mekong og en tilsluttende elv. Etter en liten tur langs elva så vi hovedtempelet i LP. Etter en siesta og litt boklesing (er nå på min tredje bok denne på denne reisen og leser lå Dan Browns "Engler og Demoner") dro vi ut på nattmarkedet som strekker seg langs hele hovedgata. Jeg fikk meg litt stekt kylling og sticky rice, som
har blitt en favoritt takket være besøket hos Ragnhild. Etter litt mat gikk vi langs bodene og sjekket ut utvalg og priser men klarte å stå i mot å kjøpe noe denne kvelden.

På fredag dro vi til Kuang Xi Waterfall som ligger ca 45 minutter unna med tuk tuk. Veiene her i Laos er overraskende gode, men de idotene av noen sjåfører gjør at man ikke føler seg særlig trygg der man sitter på et lasteplan uten noen som helst form for beskyttelse. Det hjelper heller ikke at sjåføren bulker bort i bilen foran i det den sakker ned, alle svinger kuttes kjører 80 i 30 sone gjennom landsbyer med unger på alle kanter. Men vi kom oss levende fram, og turen var virkelig verdt det for har aldri sett en finere foss. Ben og Malin
trosset det kalde været (rundt 15-16 grader) og tok seg en dukkert i det kjølige vannet, mens jeg meldte meg frivillig til å ta bilder og passe på tinga. Etter dukkerten gikk vi opp til hovedfossen som ikke var like pen som de mindre, men fortsatt verdt en titt. Videre gikk vi inn i skogen bak fossen og nøt den rolige regnskogen uten alle turistene. Etter noen timer i dette vakre landskapet var der tide å begi oss på den farefulle ferden tilbake til LP. På denne reisen har
jeg blitt et totalt A-menneske og det er godt med en liten ettermiddagslur. Har til og med hatt ett par kopper med Laokaffe, dog med mye sweet milk. Etter vår lille siesta bar det ut på nattmarked igjen for å få oss litt mat. Denne kvelden klarte jeg ikke å stå imot min kjøpelyst og endte opp med å kjøpe et sverd i (vistnok) 80 prosent sølv og noen andre smågaver. Så hvis noen av dere som leser
dett har lyst på en liten gave så er det bare å skrive en ønskeliste i kommentarfeltet så skal jeg se hva jeg får gjort med det, kommer litt ann på plass i sekken.

Ben forlot oss lørdag morgen for han måtte ta fly til Bangkok. Så da var det meg og Malin igjen. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ta fly til Hanoi, men nå virker det som om jeg dropper å dra til Vietnam i det hele tatt i denne omgang. Vi leide noen sykler og prøvde å finne en annen foss, men det viste seg å være et stykke dit så vi droppa det. Uansett så fikk vi oss en kjempe fin sykkeltur og vi tok turen innom et lokalt marked, der jeg fikk kjøpt meg en ny sekk. Til kvelden ble det en fantastisk god indisk middag etterfulgt av nok en
tur på nattmarkedet der det ble noe mer gaveshopping. Malin hadde overtalt meg til å bli med på en tre dagers trekkingtur med kayaking og elefantriding på søndag så det ble nok en tidlig kveld for vi måtte opp tidlig.

Stod opp klokken syv på søndag for å kjøpe meg et nytt minnekort til kameraet da jeg har fått virus på det andre ette at jeg koblet det til en offentlig pc, dum som jeg er. Derfor kommer det dessverre det ingen bilder på forrige post, eller til begynnelsen av denne på en stund. For forhåpentligvis får jeg fikset kortet slik at jeg får tilgang på bildene etterhvert. Etter at det nye kortet var i boks, ble det frokost før vi ble henta til trekkinga klokken ni. Vi kjørte ca
en time nordover før vi ble satt av i en grøftekant for der skulle tydeligvis trekkinga begynne. Veien vi begynte å gå på var i utgangspunktet en traktorvei så trekkinga begynte ganske lett og vi krysset noen elver her og der. Det var bare meg og Malin som var med på den turen og med vår engelsksnakkende guide, Dui, gikk praten lett. Vi møtte også ett aussie par fra Adelaide, som har vært mye i Miri for de bodde en tid i Brunei så fikk pratet litt med de også. Verden er ikke stor gitt. Etter halvannen time kom vi til første landsby der vi hadde en meget god stekt ris til lunsj. Etter litt avslapping der begynte den virkelige oppstigningen til den landsbyen vi skulle overnatte i. Heldigvis var det ikke altfor varmt og det blåste litt når vi kom på toppen. Etter noen timers gjevn oppstigning kom vi fram til den landsbyen vi skulle bo i. Det første vi gjorde var å gå ned til den lille elva de hadde for å vaske oss på landsbystil. Fylte en bøtte med vann og begynte å skrubbe, og fikk ganske mange rare blikk da jeg stappet hele hodet ned i bøtta.

Da vi var ferdig med vasken gikk vi gjennom hele landsbyen, til toppen av den, for vi skulle bo hos landsbyhøvdingen. Vi hilste på familien og la fra oss tinga der før vi gikk ut for å se litt på landsbylivet. Trøtte som vi var, fant vi en benk oppi en skråning med utsikt over store deler av landsbyen. Vi så dyr overalt; kuer, griser, hunder, katter, høner, kalkuner og hester som gikk fritt. Barna lekte med en treball over et nett, mens andre akte på halve vannkanner ned
grusbakken. Landsbyen er ikke helt adskilt fra omverdenen, men de lever der enkle liv der oppe. Men de nyter noen goder, som strøm fra en generator og en "ismoped" som kommer og selger is. Før middag kommuniserte vi med høvdingen med tegnspråk, og skrev i gjesteboka. Malin tilbudte han røyk, som han røykte gjennom en slags vannpipe av bambus. Den brukes helt sikkert orginalt til opium, for Dui sa det at på kveldene så satt gjerne menna og røykte og snakket sammen. Til middag fikk vi curry, gresskarsuppe og sticky rice, så det smakte. Like etter middag, sånn i ni tiden, gikk Malin og jeg og la oss for vi var så trøtte og slitne. Men det ble en lang natt, for vi sov ikke så veldig godt på det harde underlaget og det papiret av en pute vi hadde fått. Siden det er noen av dere der ute som tar spesiell glede av at jeg lider og har det vondt (spesielt deg Tage) så skal dere vite det at jeg fikk problemer med magen og måtte ut i mørket for å gjøre mitt. Fant meg en avsidesliggende busk og satte i gang. Pluttselig begynner jeg å høre lyder og rasling rundt meg, lyser rundt og ser en hund som knurrer. Prøver å jage den vekk, men hører flere lyder på alle kanter nå. Forter meg å bli ferdig, og i det jeg reiser meg og går bort stormer det tre-fire griser fram og begynner å spise opp det jeg nettopp la fra meg. Trenger ikke flushe her nei!

Fikk sovet litt i løpet av natta, og våknet til frokost i ti tida. Etter frokost ble det avskjed med høvdingen gjennom Dui som tolk, før vi begynte nedstigningen på vei til neste landsby. Kom fram dit etter to timer og slappet av der en god stund. Den landsbyen var mer utviklet enn den forrige, med bilvei helt frem og enorme paraboler her og der. Vi fikk også kjøpt oss litt brus å drikke. Litt boklesing og soving senere var vi på veien igjen, mot den siste landsbyen. Kom fram dit rundt seks, og tok oss et velfortjent bad i elva der. Etter litt mer boklesing og kortspilling, spiste vi mat som besto av sticky rice og vannbøffel. Etter mat satt vi og prata lenge med Dui om alt mulig før vi tok kvelden i ti tiden. Og denne natta sov vi mye bedre.

Etter frokost på tirsdag kjørte vi et lite stykke nedover elva før vi ble satt av og bærte kayakene ned til vannet. Malin og jeg delte en tomannskayak mens Dui hadde sin egen. Det var lenge siden jeg hadde padlet kayak, så var litt rusten i starten. Men kom fort inn i rytmen igjen. Det morsomste var når vi padlet ned strykene. Padlet i ca en time før vi tok en pause med bading og soling før vi fortsatte nedover. Landskapet og elva var bare helt utrolig. Noen timer og
vannblemmer senere kom vi fram til dit vi skulle ri på elefantene. Først satt vi begge på en elefant på en slags benk og red ca en time gjennom skogen. Da vi kom tilbake fikk vi opplæring hvordan vi styrer elefanten med kommandoer for nå skulle vi ri hver vår helt selv, mahoot style, altså på nakken. Red elefantene ned til vannet der vi skulle vaske de. De hadde også lært opp elefantene til å sprute på de som satt på så ble ganske våt jeg også, spesielt når hele
elefanten gikk under vann.

Etter at vi hadde ridd opp elefantene igjen dro vi tilbake til LP og derfra bestemte vi oss for å ta første nattbuss til Vientiane. Vi rakk dessverre ikke å dusje først så vi satt i skitne klær hele veien på nok en overstappa "VIP" buss. I Vientiane dro vi rett til den sørlige busstasjonen for å ta buss videre tilbake til Pakse. Vi var heldigere med den bussen for vi satt helt foran oppe i en dobbeltdekker, så jeg kunne strekke ut beina helt og hadde panorama utsikt, Vi kom fram dit rundt åtte, og da hadde vi nesten ett helt sammenhengende døgn på buss. Neste morgen dro vi til Si Phan Don, også kjent som 4000 Islands, som dannes av The Mekong og ligger på grensa til Kambodsja. Her var vi i tre dager og bada og kosa oss. Den ene dagen leide vi tube og var hele dagen på den. En annen dag leide vi sykkel og så øyene på den måten. Innimellom all avslappingen har det blitt litt boklesing og lokalfester. Fikk litt festivalstemning.

Etter fire netter på disse øyene var det på tide å forlate Laos. Kom på nok en overstappa buss, men fikk meg i hvertfall ett sete i motsetning til de 15 som satt og stod i midtgangen. Men har nå endelig kommet meg til Siem Reap, og skal nyte Angkor Wat i noen dager.

Bangkok, Ragnhild og Laos

Kom til Bangkok klokken fem om morgenen etter en helt forferdelig natt på bussen. Satt helt bakerst oppe i en dobbeltdekker og kunne ikke lene setet bakover, og vi merket humplene i veien best. Møtte Linnea og Holly der og vi booket oss inn på et hotell med air-con og sov fram til elleve. Da gikk vi ut for å turistere litt. Vi begynte med å gå ned til elven og fikk oss noe å spise ved universitetet. Linnea følte seg ikke helt bra så hun gikk tilbake til hotellet mens Holly og jeg bestemte oss for å se The Grand Palace og Wat Pho (liggende Buddha). Det var et lite stykke å gå, og i varmen så virker det enda lengre. Men kom fram til Palasset og måtte låne bukser for å kunne gå inn, de er veldig strenge på kleskoden. Etter klesskiftet kom vi oss inn og fikk se det overdådige palasset, noe annet enn det stusselige "kongehytta" vi har i Norge. Vi gikk rundt på området i kanskje 45 min for å få sett det som var verdt å se og tatt de bildene som måtte tas. Etter Grand Palace så gikk vi til naboserverdigheten som var den liggende Buddhaen, og den er ikke liten, 46 meter lang og 15 meter høy, så den får så vidt plass i bygningen den ligger i. På vei tilbake til hotellet så gikk vi gjennom Khao San Rd, som er backpackergata i Bangkok og har alt av shopping og tjenester, inkludert t-skjorter, falske ID og førerkort, bukser, matboder, dreads making osv. Jeg skal jo tilbake til Bangkok før jeg drar til Afrika så jeg gjør shoppinga mi da, men Holly skulle dra hjem senere samme dag så hun gjorde en del shopping. Jeg har aldri sett en jente shoppe så effektivt, hun ser en ting hun liker, pruter den litt og så kjøper den før hun går videre til neste. Etter en runde med shopping dro vi tilbake til hotellet for å møte Linnea igjen. Både Linnea og Holly skulle dra den kvelden så de dro til flyplassen sammen rundt 5 tiden.


Pluttselig var jeg helt alene i Bangkok. Måtte finne meg en klinikk for å rense sårene og skifte bandasjene så hadde noe å fylle tiden med. Senere på kvelden gikk tilbake til Khao San Rd for å føle litt på livet og stemninga, og fikk meg litt banansjokkoladepannekake. Jeg legger meg ganske tidlig når jeg er ute og reiser i forhold til hva jeg gjorde hjemme og ikke minst på Kvitsund. Og denne kvelden var inte untak, hadde jo hatt en lang natt kvelden før. Neste morgen måtte jeg finne meg et nytt sted å sove, for hadde ikke bruk for et tomannsrom alene lenger. Men det meste av overnatting i dette området er fult og blir ikke ledig før check-out som er klokken tolv. Men fant meg et ganske fint sted, og ventet der til det ble ledig. Nå var det ut på vennejakt for å finne noen å henge med, noe som viste seg å være ganske vanskelig i Bangkok. Det virket som om de fleste dro i par eller grupper, og det var derfor litt vanskelig å komme i kontakt med folk. Og det at jeg hadde bandasjert halve ansiktet mitt hjalp nok heller ikke noe særlig, fikk mange rare blikk gitt:-) Jeg bestemte meg derfor for å sightse litt alene, og valgte å ta ferja hele veien ned og så opp igjen. Ganske flott å se Bangkok fra den siden også. På vei tilbake så bestemte jeg meg for å dra innom et sykehus for å få sjekket sårene mine igjen, noe som var en ganske morsom opplevelse. Det virket ikke som om det skjedde så mye på den avdelinga jeg kom til eller at de så mange hvite der for legene og sykesøstrene flokket seg rundt meg som et dyr på sirkus, måtte bare le av det hele. De gjorde en veldig god jobb, så gikk hit for alle de neste check-upsa. Senere på kvelden fikk jeg meg en etterlengtet thaimassasje og slappet av med god mat.


Lørdag morgen begynte med en tur til sykehuset for "en dose av det vanlige". På vei tilbake med ferja møtte jeg ei østerisk jente med en helt enorm ryggsekk, og jeg spurte hvor hun skulle hen. Hun hadde ingen planer, og saa snill som jeg er tilboed jeg meg aa foelge til det stedet jeg holdt til. Etter at hun hadde sjekket inn gikk vi ut for aa se paa noen serverdigheter. Vi begynte med Golden Mountain, saa en ganske stor park foer vi gikk ned til shoppingsentrene og kunst og bildegalleri. Totalt gikk vi over 10 km den dagen, men det var utrolig koselig og Margarita var veldig goy aa henge med.
På søndag skulle jeg endelig ta av stinga, så dagen begynte rolig på sykehuset. Etter der møtte jeg Margarita og vi dro til the weekend market, et helt enormt market der man får tal i nesten alt. Jeg kjøpte meg en sekk, en caps og en fiskerbukse. Glidelåsen på sekken
ble ødelagt med en gang, men man kan jo nesten ikke forvente noe annet når man betaler 30 kroner for den. Etter markedet dro vi til et fotogalleri, og etter det tilbake til hotellet. Tar kveldene stort sett ganske rolig, og denne var ikke noe untak.

Mandag var siste dagen vi hadde sammen før hun skulle fly tilbake til Østerrike, men vi begynte dagen hver for oss for hun ville se The Grand Palace som jeg hadde sett før hun kom. Men vi møttes etter det og fikk oss en fin kjøretur rundt i byen på en tuktuk. En veldig morsom måte å se byen på. Vi bad han sette oss av på Khao San Rd slik at Margarita fikk gjort unna litt shopping før hun skulle dra. Selv gjør jeg nok unna min shopping når jeg er i Bangkok om en mnds tid og jeg skal definitivt innom the weekend market igjen. Margarita tok bussen fra hotellet i seks tida og etter at hun hadde dratt
sjekker jeg Facebook og der hadde Ragnhild Ekre svart på en melding som jeg hadde sendt tidligere samme dag. Jeg hadde spurt om det var greit om jeg kom på besøk, og det var det tydeligvis. Så jeg heiv meg rundt og sjekket ut av hotellet og tok nattoget til Ubon, noe som var en velig positiv opplevelse. Og det beste å reise om natta er at
man slipper å bruke penger på overnatting, og man slipper å waste en hel dag på reising.

Fra Ubon tok jeg lokalbuss uten air-con til Phibun, noe som heldigvis ikke er lenger enn litt over en time. Der møtte jeg Ragnhild som bodde ikke så langt unna busstasjonen, men det var ganske varmt midt på dagen med en stor ryggsekk på ryggen, så var søkkvåt før vi var framme. Jeg fikk heldigvis freshet meg opp litt før jeg, Ragnhild og Birgitte, ei annen fra Hald, hadde lunsj ved vannet. Her fikk jeg smakt sticky rice for første gang, noe som var helt utrolig digg. Da vi kom tilbake til internatet hadde husmor redd opp en seng til meg i mitt eget rom med air-con;-) Hadde noen skikkelig koselige og avslappa dager sammen med Ragnhild og Birgitte, og det var godt å endelig henge med nordmenn igjen noe jeg ikke hadde gjort på over en mnd. Koste oss med masse sticky rice, og frukt. Fikk meg to netter her, men på torsdag måtte jeg dra videre for hadde bare to ukers visum i Thailand så jeg måtte komme meg ut av landet. Og neste stopp
ble Laos, det første landet på denne reisen jeg ikke har vært i før. Ikke det at jeg husker så veldig mye fra første gang jeg var i Australia eller Thailand.

Kom meg inn i Pakse, som er den første storbyen du kommer til laotisk side av grensa. Det virket som om det var enda varmere her og det var heller ikke så altfor mye å gjøre i Pakse. Så de timene jeg måte vente på nattbussen til Vientiane gikk utrolig sakte. Men kom meg på bussen i rundt syv tiden, og der møter jeg Lionell fra Koh Tao, som
jeg også møtte så vIdt i Bangkok. Det er ganske moro åssen du møter de samme folka om og om igjen. Det var ingen vanlig buss som tok oss til Vientiane, men en sovebuss. Så i stedet for seter, hadde bussen senger. Det er egentlig lagt opp for at det skal ligge to i
hver seng, men bussen vår var heldigvis ikke full, så jeg hadde min egen seng. Men det virker som om asiatere er litt kortere enn oss nordmenn for jeg var litt lengre enn senga. Den beste invisteringa jeg har gjort på turen er nok øreproppene jeg kjøpte i Thailand, og med de sov jeg ganske så godt.

Vi kom fram til Vientiane klokken seks på morran. På den tiden av døgnet var temperaturen meget behaglig. Jeg møtte en 32 år gammel canadier på bussen og vi sjekket inn på et hotell sammen. Etter frokost begynte vi å se på det som var verdt å se på av serverdigheter i Vientiane. Og det viste seg å ikke være så altfor mye så vi ble ferdig ganske raskt. Det var stort sett bare noen templer og lignende. Til lunsj spiste jeg på Scandinavien Bakery, som jeg hadde blitt anbefalt. Her spiste jeg en croissantsandwich, en sjokkoladecroissant og en kanelsnurr, til drikke hadde jeg kakao og ananasjuice. Det var et helt fantastisk måltid. Senere på kvelden nøt vi et flott måltid nede ved Mekong elva. Vientiane var en ganske avslappa by, med god mat, men uten mye å finne på dro vi videre neste morgen til Vang Vieng.

Vi kom fram til Vang Vieng i tre tiden, etter en fire timers overfylt lokalbusstur. Vi begynte å lete etter et sted å sove, og fant noen fine bungalower nede ved elva. Der ser vi en jente som står og danser på verandaen i bikinien med ølen i den ene hånda og sneipen i den andre. Vi spurte åssen dette stedet var, og det viste seg at hun hadde
en firemansbungalow helt for seg selv og hun spurte om vi ville bo med hu. Vi var ikke vanskelige å be, så vi ble boende der hele vårt opphold i Vang Vieng. Det viste seg etter hvert at jenta i bikini kom fra Ålesund og het Malin. Den første dagen tok vi det rolig på
verandaen med en helt utrolig utsikt over elva og fjella. I de fleste restaurantene i byen viste de enten Friends, Family Guy eller Simpsons noe jeg følte var litt ute av kontekst. Så vi fant en vanlig restaurant og nøt maten der før vi dro på BucketBar og hørte på
noen sanger der før vi tok kvelden. Neste morgen stod vi opp tidlig og leide terrengsykler for å sykle til nærliggende huler. Ved de første hulene møtte to smågutter oss og guidet oss gjennom fire forskjellige huler, og det var veldig greit å ha de guttene for hvis ikke hadde vi nok gått oss vill. Etter de fire første hulene dro vi til de tre neste og ble møtt av en ny gjeng med gutter. Og vi fikk badet i den ene av dem, noe som var en smule klaustrofobisk men ganske oppfriskende for man blir ganske svett av hulevandring. Etter den siste hula dro vi til den Blå Lagune for å bade litt mer. Vannet var logisk nok blått av var veldig oppfriskende etter en lang sykkeltur. Totalt syklet vi rundt 20 km den dagen. Ben er en ganske interressant figur med mange historier. Og han har mange konspirasjonsteorier om det meste og designer en nettside som skal forandre verden. Så middagssamtalene våre er ganske morsome, og middagen er allid god. Jeg tar gjerne også en banansjokkoladepannekake til dessert.

På mandag bestemte vi oss for å leie scooter for å kjøre til et fjell som vi hadde tenkt å bestige. Vi valgte å spare litt penger så vi satt alle tre på en scooter. Det gikk ikke så veldig fort, noe som passet meg bra for det gikk ikke så bra forrige gang jeg kjørte. Men
heldigvis var det Ben som satt bak rattet. Vi kom hele fram til foten av fjellet og hadde spart på krefene for at det skulle gå mest mulig smertefritt. Turen opp fjellet viste seg å være mye kortere enn forventet og vi brukte ca en halvtime opp. Men utsikten derfra var
helt fenomenal. På selve toppen hadde de bygget en liten utsiktshytte på det som minnet om månestein. Vi nøt utsikten og slappet av der oppe en stund før vi begynte nedstigningen. Vi kom oss helskinnet ned igjen og kjøreturen tilbake til byen gikk også bra. Hadde tidenes største måltid senere på kvelden da vi bestile fem forskjellige retter på deling. La oss gode og mette den kvelden. På tirsdag hadde vi kommet til den tingen man må gjøre når man er i Vang Vieng, nemlig tubing. Minner litt om de baderingene man sitter i når man er i Sommarland i Bø bare at man gjør det i en elv og det er mer for unge voksne. Langs hele elva er det plenty med barer, husker og sklier. Må si at det er et ganske godt påfunn de har kommet med, men alkohol kombinert med vannaktiviteter hadde nok ikke vært lovlig så mange andre steder, logisk nok. Uansett så hadde vi en strålende dag på elva, men det var en smule kjølig når klokken nærmet seg seks og vi hadde vært i vannet i fire-fem timer. Møtte igjen Lionell og en annen fyr jeg møtte tidligere i Pakse. Og vi hang med de testen av dagen. Her i Laos tar jeg igjen for mye tapt vestlig mat for den lokale maten er ikke den beste. Så det har blitt en del pizza og sandwicher på meg her.

Onsdag var vår siste dag i Vang Vieng og vi tilbrakte den veldig avslappet med å lese bok, og litt bloggskriving. Det er tungt å sette seg ned å skrive når det skjer så mye hele tiden og det er derfor det er en stund siden sist. Men jeg skriver like mye for min egen del
som jeg gjør for dere der hjemme, for jeg må jo ha noe å lese over for å se hva jeg har gjort det siste halvåret av livet mitt når jeg kommet hjem. Men det er litt stress å huske hva jeg gjorde for to uker siden for det virker så mye lenger siden for det skjer så mye hver dag, så skal prøve å bli flinkere. Men kan ikke love noe.

Malin, Ben og meg selv har utgjort et godt team og vi tar bussen sammen til Luang Prabang i kveld så det blir nok gøy.